Symbolikken var blytung da verdens beste spiller i 2014 omfavnet en 16 år ung gutt på sidelinja en halv time før slutt på mektige Santiago Bernabeu. Cristiano Ronaldo ut, Martin Ødegaard inn. Stor nåtid byttet mot det som forhåpentlig blir stor framtid.

Spillerutvikling er et maratonløp, ikke en sprint. De 30 minuttene i kveld er uansett ikke avgjørende for den spilleren Martin Ødegaard kommer til å bli. Det er et lite steg på en lang vei. Men — det er stas. Utrolig stas. Jeg hadde bestemt meg for å ha et distansert forhold til det, se det i det lange perspektiv på guttens vegne. Likevel tok jeg meg selv i å fryse på ryggen. Jeg var neppe den eneste.

Leker fotball

Det er lang vei fra «Kjappen», den lille sletta tett ved familiens hus der Martin har lagt grunnlaget for å komme inn på gressteppet i Madrid. Likevel var det gutten fra Kjappen som spilte, ikke en gutt preget av begivenheten.

Jeg har hatt gleden av å se ham på gutte— og A-laget til Strømsgodset, på aldersbestemte landslag og senere på landslaget. Alltid minst, alltid yngst, men stort sett alltid den med skuldrene mest senket.

Martin leker fotball, tilsynelatende totalt fritatt for andres forventninger og kravet om å gli inn i en rolle som ikke passer. Så også i kveld.

For hver berøring på ballen vokste lysten til at han skulle få den igjen, både hos han og lagkameratene. Det hadde vært enkelt for spillere med medaljer nok på brystet til å bli vindskjeve i ryggen, å overse en 16-åring fra Norge, rett og slett sørge for at han ikke ble særlig involvert. Det skjedde ikke. Han ble brukt som en av elleve. Han spilte som en av elleve.

Milepæl

Et par av varemerkene var der. De varemerkene som gjør at det til slutt ble umulig å holde han igjen fra å klatre alle trinnene på stigen raskere enn alle andre, fra gutt til mann i klubben, til landslag og til Madrid.

Alltid orientert før han fikk ball, mottak av edderdun, ballen så limt til foten selv i stor fart at han kunne dra med seg motstander en vei før han leverte en «skjult pasning» i motsatt retning. Det duger her også, som det har gjort også på alle mindre arenaer.

HISTORISK: Martin Ødegaard ble byttet inn for Cristiano Ronaldo under lørdagens kamp mellom Real Madrid og Getafe. Foto: NTB scanpix

Før vi tar enda mer av: Det var selvsagt en perfekt kamp å debutere i, og han var ikke forskjellen på antall poeng som ble igjen i Madrid. Det kan heller ingen forvente.En milepæl er uansett passert. Han kommer aldri mer til å bli mast på om den debuten mange har sett på som en selvfølge (men som aldri har vært det). Han er ferdig med det. Han har bestått. Med glans.

Så vet Martin og teamet rundt han best av alle at det er de neste 30 månedene som teller, ikke de 30 minuttene i kveld. Det er summen av det daglige arbeidet på feltet som avgjør om han en dag blir den beste utgaven av seg selv. I så fall blir kveldens 30 minutter til veldig mange timer på samme gressteppe.

Uansett: Gratulerer, Martin! Du har vist alle at du duger. Det er ingen overraskelse, med det er ikke desto mindre gledelig.