Chelsea eller Manchester United? José Mourinho eller David Moyes? Lørdag starter en ny Premier League-sesong.

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås har tippet utfallet.

1: CHELSEA

José Mourinho kom, så og vant da han overtok Chelsea første gang. På mange måter er forutsetningene enda bedre nå. Den mentaliteten han selv delvis måtte skape, ligger der etter mange triumfer i ulike turneringer siste ti årene.

Den viktigste jobben er å sette sammen de mange offensive individualistene til én enhet, finne ut hvem som passer sammen med hvem, og hvem som spiller mer for laget enn seg selv. Det aller viktigste er imidlertid at forholdet til eier Roman Abramovitsj er avklart. Med en så sterk og elsket manager vil trolig en gjenstridig spillergruppe ha få problemer med å "slutte rekkene". Da blir Chelsea farlige. Så farlige at de vinner.

2: MANCHESTER UNITED

Å overta etter Sir Alex Ferguson er trolig en av idrettsverdens tøffeste oppgaver. David Moyes kan ikke tillate seg å tenke sånn. Den dyktige fagmannen styrer nå for første gang en klubb med klare resultatkrav og et budsjett til å handle på en – for ham – uvant hylle. Hvordan han håndterer dette, er et ubesvart spørsmål.

Sommeren har varslet at det er ikke enkelt å trekke til seg de største navnene i verden. I tillegg har Wayne Rooney skapt bruduljer ved å ønske seg bort. Wilfried Zaha er god én mot én, og blir en forsterkning. Å forsvare tittelen krever en ny fantomsesong av Robin van Persie, at veteranene i bakre rekker holder seg skadefrie og i fysisk god form, og at hullet etter Paul Scholes tettes. Inntil vi kan svare ja på alt dette, tror jeg de rykker en plass ned.

3: MANCHESTER CITY

De lyseblå har også fått ny sjef. Manuel Pellegrini har vært nøye med å skru ned forventningene, og hevdet at City ikke må vinne titler. Eierne som ansatte ham, er neppe enige. Investeringene tyder på at City blir farlige. Fernandinho har egenskaper til å score 20 mål, og Jesús Navas vil gi enda større bredde i spillet. Stevan Jovetíc har en velfungerende fotballhjerne, og Álvaro Negredo sterk fysikk.

Problemet i fjor var prestasjonene på bortebane. Når du vinner kun ni av 19 bortekamper, vinner du neppe ligaen. Det er liten tvil om at spiller for spiller er de gode nok til å gå helt til topps. Spørsmålet er om summen av enkeltspillerne utgjør en sterk nok enhet til at det skjer. Jeg tviler.

  • LES OGSÅ:

4: TOTTENHAM HOTSPUR

Spurs har misset Champions League med minste mulige margin to sesonger på rad. Det er surt, men samtidig et bevis på at de har oppnådd å bli en stabil toppklubb. Det kommer de til å være fortsatt. Kjøpet av Paulinho signaliserer ambisjoner, og gir samtidig en leder sentralt på midtbanen. Roberto Soldado har forutsetninger for å bli spissen de har savnet.

Det viktigste "kuppet" er likevel hvis de beholder Gareth Bale, den beste spilleren i ligaen i fjorårets sesong. Gjør de det, så blir de sterke. Skal han og de andre klatre, er de nødt til å bedre effektiviteten på hjemmebane. Hele åtte andre scoret flere på egen arena enn de skarve 29 ballene Spurs skjøt i motstandernes mål der.

5: ARSENAL

Arsène Wengers mannskap er fortsatt elsket av mange, og beundret av enda flere fordi de spiller en attraktiv fotball. Likevel: I bunnlinjen står det at de ikke lenger vinner pokaler. Denne sommeren har Wenger han vært på jakt etter etablerte navn, spillere med meritter – uten å lykkes så langt.

Arsenal scoret flest av samtlige på hjemmebane i fjor, nesten dobbelt så ofte som borte. Det fjerner ikke bildet av et lag som på sitt beste kan slå alle, men som litt for ofte kan kjempes ut av stilen, særlig på fremmed gress. Det er fysikken, luftstyrken og dødballene Arsenal må forbedre hvis de skal klatre fra 4.-plassen i fjor. Jeg tror de rykker én plass ned.

6: LIVERPOOL

Brendan Rodgers reformerte mye av spillestilen hos de røde. Det ga måtelig suksess i hans første sesong. Mye av tiden i sommer har handlet om Luis Suárez. Det er forstyrrende. Resten har handlet om å forsterke. Kolo Touré erstatter legenden Jamie Carragher, og dyktige Simon Mignolet overtar i buret. Sommerens øvrige signeringer virker logiske. Spillere fra spansk liga har mye av spillestilen Rodgers forfekter i sitt DNA, og både Iago Aspas og Luis Alberto er spennende. De er dog ikke toppspillere, i betydningen av noen som gjør at fjorårets 7.-plass erstattes med noe som er veldig mye bedre.

7: EVERTON

David Moyes ble erstattet med Wigans attraktive manager Roberto Martinez. Han tok med seg midtstopper Antolín Alcaraz og spissen Arouna Koné på flyttelasset. Keeper Joel Robles var også en stund i Wigan på lån. Gerard Deulofeu er et potensielt blinkskudd. Unggutten fra Barcelona har fart og tempo nok til å prege ligaen. Likevel er det spillere som har vært der en stund som skal sørge for at «Toffees» forblir et topplag. Leighton Baines er ligaens kanskje beste venstreback. Marouane Fellaini ble klubbens toppscorer i fjor, og er vond å møte, særlig i luften.

Everton tapte nesten færrest kamper av alle i fjor, men kun fire gevinster på fremmed gress ga 6.-plass. Jeg tror de bytter plass med byrivalen nå.

8: SUNDERLAND

Hva taler for at et lag som nesten rykket ned, plutselig skal havne nær toppen? Ganske mye. For det første en manager i Paolo Di Canio som gløder intensitet til hele klubben. Dessuten har de handlet nesten et helt nytt lag, flere med klare kvaliteter. Emanuele Giaccherini kan styre spillet fra sin offensive posisjon sentralt. Midtstopper Modibo Diakité leser spillet godt, og har stor fart. Jozy Altidore har luftstyrke og fysikk som sine våpen, mens Cabral imponerte for Basel i fjorårets Europa League.

Det er et klart tap å miste Simon Mignolet i mål. Erstatter Vito Mannone holder ikke samme nivå. Likevel tror jeg på klar fremgang.

9: WEST HAM UNITED

«The Hammers» scoret færrest av alle borte i fjor. Manager Sam Allardyce er blitt anklaget for å spille en type fotball som ikke ivaretar klubbens tradisjoner for det teknisk lekende. Jeg er ikke enig. Mark Noble, Jack Collison og Joe Cole er spillere som kan behandle ball bedre enn de fleste. De blandes med andre typer spillere. Veteranen Kevin Nolan ble toppscorer i fjor. Andy Carroll er "høvding" i luftrommet, og gir en mulighet til å spille på mange ulike måter. Stewart Downing har et godt venstreben. Adrian er en lettbent spiller fra Betis, mens Razvan Rat har erfaring, og er dessuten et drømmeobjekt for dem som lager overskrifter hos britiske tabloider.

10: FULHAM

En ny æra har kommet til klubben ved bredden av Themsen. Mohamed Al Fayed har, etter 16 års eierskap, overlatt den biten til Shahid Khan. Det varsles om storsatsing for mannskapet til Martin Jol, som endte som nummer 12 i fjor. Ni tap hjemme må ta skylden for at det ikke ble en plass på øvre halvdel. Brede Hangeland har fortsatt en sterk posisjon i laget, som kaptein, leder og veteran. Signeringene virker lovende. Adel Taarabt er genial, når han finner det for godt. Fernando Amorebieta har vært solid over tid i La Liga. Derek Boateng har markert seg hos det ghanesiske landslaget. Maarten Stekelenburg er blant Europas ypperste keepere, og vil gi noen ekstra poeng.

11: SWANSEA CITY

Michael Laudrup har forvaltet arven etter Brendan Rodgers på en glimrende måte. Hans kjennskap til spansk fotball gjør at han kan hente kvalitet til en relativt rimelig sum. Særlig Michu ble en suksess. Nå er det igjen fra verdens beste fotballnasjon det er blitt handlet. José Cañas er en tøff defensiv midtbanespiller, Alejandro Pozuelo en lovende playmaker og Jordi Amat en midtstopper som er flink til å lese spillet. Størst forventninger er det likevel til rekordkjøpet Wilfried Bony, en light-utgave av Didier Drogba. Usikkert hvordan de takler spill i Europa parallelt.

12: WEST BROMWICH ALBION

En meget sterk prestasjon i fjor av Steve Clarke. Den gamle forsvarskjempen organiserte WBA til en solid enhet som var vanskelige å spille mot. Det er et lag med mange fysisk solide spillere. Romelu Lukaku, toppscorer i fjor, skal nå erstattes av veteranen Nicolas Anelka. Peter Odemwingie var strålende for to sesonger siden, svakere i fjor. Diego Lugano er en solid tilvekst i midtforsvaret.

Bakerst har de et av de beste keeperparene i Boaz Myhill og Ben Foster. Summen av stallen tilsier en ny solid sesong.

13: ASTON VILLA

Sesongen i fjor var en frustrasjon fra start til nesten mål for en klubb med stolte tradisjoner. For mange uerfarne spillere på dette nivået måtte trekke for store lass, og faren for nedrykk var overhengende nesten helt til slutt. Det som taler for fremgang, er at mange i stallen har spilt på seg erfaring, og vet hva Premier League handler om. Matt Lowton, Ashley Westwood, Andreas Weimann og flere andre blir garantert sterkere. Det aller viktigste var imidlertid å beholde svært etterspurte Christian Benteke. Hans 19 scoringer for et bunnlag var direkte imponerende. Han holder Villa unna fare også i år.

14: NORWICH CITY

41 scoringer er lite, men så lenge de var godt fordelt, holdt det til en sterk 11.-plass for «Canaries» i fjor. Mye av grunnen var solid defensivt arbeid. Javier Garrido og Sébastien Bassong forsterket et allerede velfungerende ledd. De er spesielt solide hjemme. Kun fire tap tåler sammenligning – selv med de beste. Alexander Tettey gjorde en sterk sesong, og spilte seg varm i den gule trøya. Gode Ricky van Wolfswinkel og Gary Hooper vil stå for mye av det offensive. Unge Leroy Fer kan være et kupp.

15: SOUTHAMPTON

Laget fra sørkysten overrasket mange med en sterk 14.-plass – og med å sparke sin manager. Inn kom Mauricio Pocchetino, som ledet laget med stø hånd. Polske Artur Boruc kom inn og «stengte målet» i flere kamper. Det trengtes, for den bakre fireren er ikke den mest solide. De har kjøpt få, men gode spillere. Victor Wanyama ble forventet å gå til en enda større klubb, mens Dejan Lovren fra Lyon bør få orden på bakre ledd. Fremover på banen var både Rickie Lambert og Adam Lallana tidvis glitrende, men Jason Puncheon var en stor overraskelse for mange, inklusive motstandernes backer.

16: NEWCASTLE UNITED

«Magpies» slapp inn åtte mål flere enn QPR, som endte sist i fjor. Nå har de ansatt mildt sagt kontroversielle Joe Kinnear som sportsdirektør, og den kanskje største stjernen, Papiss Cissé, gikk til streik mot lagets hovedsponsor. Dette stinker av trøbbel. Trøsten er at de har mange gode spillere. Yohan Cabaye er ren kvalitet, Hatem Ben Arfa, Mathieu Debuchy og Moussa Sissoko bør kunne bli stabile bidragsytere. Loïc Remy og Cissé vil score mange mål. Spørsmålet er om Tim Krul i mål og backfireren, anført av kaptein Fabricio Coloccini, reduserer antall baklengsmål.

17: CARDIFF CITY

«The Bluebirds» er blitt lillebror i Wales, men er i stand til å overleve. I de siste sesongene er det skiftet eiere, kommet nye managere og klubben har vekslet mellom å være rik og på randen av konkurs. Malky Mackay har vært riktig manager til riktig tid, og styrer klokt. Lovende Andreas Cornelius er hentet fra København. Steven Caulker er et røverkjøp på stopperplass, og Gary Medel blir garantert en publikumsfavoritt. De har rutine i Craig Bellamy og Peter Whittingham, mens Nicky Maynard og Joe Mason er spennende. Defensivt er det mange duell— og hodesterke spillere i et velorganisert kollektiv.

18: STOKE CITY

Stoke har overlevd og gjort det godt ved å være annerledes enn alle andre – et lag fryktet av de fleste. Derfor er det et faresignal ved ansettelsen av Mark Hughes at de ønsker å bli som «de andre». Manageren har selv mye å revansjere etter jobben i QPR. Så langt har han hentet spennende Marc Muniesa fra Barcelona og Erik Pieters. To forsvarsspillere. Det er ikke der fotballstøvelen trykker. 34 scoringer i fjor, kun QPR hadde færre. Nå må Peter Crouch, Jonathan Walters og de andre på topp bevise at de er potente nok, ellers går dette ned en etasje.

19: HULL CITY

Steve Bruce har etter hvert blitt en meget rutinert manager, og «Tigers» har erfaring fra Premier League som blir god å ta med. Curtis Davies vil forsterke bakre firer, og Robert Koren holder fortsatt godt nivå på midten. Den gamle kjenningen fra norsk fotball ble toppscorer i fjor med ni scoringer. Det forteller mye om problemet. Klubben mangler det viktigste: En målscorer. Kanskje kan Danny Graham være mannen som løser det. Resten av kjøpene i sommer kan trolig heller ikke rokke ved det faktum at Hull vil slite. Stallen har for mange svake punkter til at det holder.

20: CRYSTAL PALACE

Palace rykket opp på dramatisk vis, via play off, og har mistet sin største stjerne i Wilfried Zaha. Dette er en tropp som enten består av uerfarne spillere på øverste nivå, eller spillere som har mislykkes når de har forsøkt seg der – pluss en dyktig og karismatisk manager i Ian Holloway. José Campana, kaptein på Spanias U20-landslag, fra Sevilla, er meget spennende. Dwight Gayle har klatret fra nivå ni til PL på få år. Veteran og matchvinner fra Wembley, Kevin Phillips, blir med videre. I kulissene har Jonathan Parr systematisk rehabilitert seg etter skade. Summen blir likevel ikke god nok til å overleve.