I Olympiatoppen skapte han uttrykket «Sammen om de store prestasjonene». Til sist ble han stående alene om de store nedturene. Nå er det slutt, ni år etter at han erstattet Bjørge Stensbøl.
Timing is everything, men det er det tydeligvis ikke når det gjelder Jarle Aambøs avskjed. Dette kan ikke tolkes som noe annet et siste slag i ansiktet på mannen som har ledet norsk toppidrett de ni siste årene. Det er underlig at toppidrettssjefen går av bare 143 dager før OL i Sotsji.
Heksejakt
Det har ligget i kortene i lang tid. Før eller siden måtte selv Aambø få nok av heksejakten og bakholdsangrepene.De har vært nokså intense helt siden fiaskoen med bare to norske OL-gull i Torino i 2006. Aambø greide på sin stille, beskjedne måte å ri stormen av. Både i 2006 og etter fjorårets nedtur med bare fire norske medaljer i London-OL.
Selv ikke fjorårshøstens tåpelige insinuasjoner om at han la til rette for dopere og juksemakere greide å felle ham. Før et idrettsstyremøte i november ble det meldt at det bare var snakk om minutter før han ble sparket. Det skjedde ikke, og det var idrettspresidenten som vernet om mannen som han hadde jobbet sammen med i Tennisforbundet.
Les også:
- En prosess over tid
Sparket fordi han var for snill
Aambø ferdig i Olympiatoppen
Men så kom Tvedt-rapporten. Deretter omstrukteringen av Olympiatoppen som sendte toppidrettssjefen inn i en ny og annerledes rolle over sjef for vinteridrett, sjef for sommeridrett og sjef for trener— og talentutvikling. Det ville bli mer strategisk og mindre operativ ledelse. En ny kravsspesifikasjon måtte komme. Og da var det over og ut for Aambø.
Halleluja-stemning
Derfor var det rart at det nesten var halleluja-stemning under dagens pressekonferanse på Olympiatoppen. Ut i fra de signalene som ble gitt av idrettspresident Børre Rognlien og generalsekretær Inge Andersen, skulle man tro at 53-åringen fra Molde er det beste som har hendt norsk toppidrett. Isteden forsvinner han fra toppen av norsk toppidrett 17. september. Da er det bare 143 dager igjen til OL i Sotjsi, lekene som helst skal vise at Norge fortsatt er i stand til å vise verden vinterveien.
Hvis Aambø har vært så fantastisk som Rognlien og Andersen ga uttrykk for i dag, hvorfor slutter han da på oppløpssiden før det siste store målet, det som han har jobbet målrettet mot i lang tid?
Det kan godt være at han ikke har de rette egenskapene til å lede norsk toppidrett inn i fremtiden. Den stille, rolige og kanskje litt for snille fagmannen har aldri vært noen brumlebass. Det vil han heller aldri bli. Hans erstatter må være i stand til å stå på barrikadene og kjempe toppidrettens sak i mye sterkere grad enn det Aambø har gjort.
Det kan også være at hans nye jobb med prestasjon og prestasjonsutvikling mellom kultur, næringsliv og idrett passer utmerket. Dette er noe han har brent for så lenge han har sittet som høvding i norsk toppidrett.
Men likevel: Timingen forundrer meg.
Istedenfor å la Aambø avslutte med stil og la apparatet rundt få jobbe med kjente rammer og like kjente omgivelser, dyttes nå hans assistent frem i ilden. Tore Øvrebø kan godt være den rette, han, men uansett hvordan det går i Sotsji, vil det kunne gis forklaringer på det i ettertid.
Lykkes Norge, er det gjort å si at det er litt av Aambøs verk.
Blir lekene mislykkede, er det bare å rette kritikken mot dem som sørget for at toppidrettssjefen gikk av altfor få måneder i forveien.