«Norsk fotball er akterutseilt på de fleste områder»

Det sa Per Joar Hansen til Aftenposten etter å ha kommet hjem fra en rundreise i Fotball-Europa. Det førte til en polarisert debatt her til lands om selektering og betalte barnetrenere. Gjennom en artikkelserie ser vi mot utlandet, for å vise hvordan noen av våre naboer tok grep og lyktes med sitt talentarbeid. Dette er artikkel to i serien.

Første artikkel:

I dag er det vanskelig å se for seg at Tyskland har hatt problemer med noe som helst i fotball. Landet fostrer stjerner på løpende bånd, og landslaget er regjerende verdensmestere.

Men det er kun 16 år siden tysk fotball var i skikkelig krise, og noe måtte gjøres.

— Jeg fortalte han at det var masse talent i Tyskland. Vi fant bare ikke fram til dem. Og de vi kom fram til, brukte ikke nok tid på å trene med ballen.

- Hvert barn i Tyskland skal ha de samme mulighetene

Sitatet tilhører Dieterich Weise og var rettet mot daværende fotballpresident i Tyskland Egidius Braun. I boken «Das Reboot» av den tyske fotballeksperten Raphael Honigstein fortelles historien om hvordan tysk fotball måtte ta grep for igjen å bli en stormakt internasjonalt.

Svaret ble å systematisere talentutviklingen. Da Tyskland ble verdensmestere i 2014 var det kun to mann i troppen som ikke var hadde blitt utviklet gjennom den nye modellen.

Da Tyskland søkte om VM i 2006, fikk Dietrich Weise telefonen fra øverste hold i tysk fotball. Tyskerne trengte et konkurransedyktig lag til verdensmesterskapet på hjemmebane.

Weise reiste rundt i ni måneder for å finne ut hva som var galt.

— Hvert barn i Tyskland skal ha de samme mulighetene. Vårt første forslag ble å starte et nettverk med 155 regionale sentre, som skulle jobbe med spillerne fra 13-17 år, sier Weise i boken.

1200 trenere

Vi skal ikke ta hele historien om hvordan dette ble til, men heller oppsummere med at man så et problem i at tysk fotball trolig hadde flust av talenter som ikke ble oppdaget, og at man trengte en løsning.

Løsningen skulle vise seg å være den rette.

Tysk fotball har de siste årene produsert talenter på løpende bånd. Mario Götze og Ilkay Gündogan er to av dem. Foto: Reuters

Etter VM i 2002 var det tyske fotballforbundets nye talentutviklingsprogram oppe og gikk. I dag består programmet av 390 baser rundt om i Tyskland. Ideen var at tyske talenter, uansett hvor du bodde i landet, ikke skulle ha mer enn 25 kilometer til nærmeste «base».Til de regionale basene skulle de beste ungdommene fra regionen i nærheten komme. Det tyske fotballforbundet skriver på sin nettside at med 25.500 klubber i landet, gir det cirka 65 klubber per base. Opprinnelig var det aldersgruppen 11 til 17 som skulle komme til disse basene, mens det i dag fokuseres mest på 11 til 14.

— Nå finner vi alle talentene

Ifølge det tyske fotballforbundets hjemmeside er 1200 trenere ansatt av forbundet for å lede øktene på basene. Disse skal holde minimum UEFA B-lisens. De regionale basenes oppgave er å finne de beste talentene, og utvikle dem videre i tidlig alder. Trenerne har oppgaven med både å finne de rette spillerne, og å trene dem.

Videre ble det utviklet et nytt trinn i trappa, der de beste spillerne som ble oppdaget rundt om på de 390 senterne, skulle få videre oppfølging på veien til å bli elitespillere.

Systemet gjorde det omtrent umulig å gå glipp av et tysk talent, uansett hvor i landet det talentet befant seg.

— Vi har 80 millioner mennesker i Tyskland. Før 2000 tror jeg ingen klarte å finne veldig mange talenter. Nå finner vi alle, sa sportsdirektør Robin Dutt i det tyske forbundet til The Guardian i 2013.

Teknikk i fokus

Men alt handlet ikke om å finne talentene. Tysk maskinfotball var ikke lenger veien å gå. Fortsatt har Tyskland et rykte på seg for å spille kynisk maskinfotball, men det er bare å glemme først som sist.

Da talentutviklingsprogrammet ble kjørt i gang, bestemte man seg også for å legge om kursen. Trenerne fokuserer nå på å utvikle formasjoner som skaper bevegelige spillere med teknikk. Spillere som tidligere ikke ville blitt sett på som fysiske nok til å heve seg i tysk fotball. Nå var det tekniske spillere, ballspillende spillere som skulle dyrkes fram.

Altså kan tysk talentutvikling ses på som en trapp, med disse trinnene:

  • De regionale breddeklubbene.

  • De beste ungdommene fra breddeklubbene får være med på kvalifiserte treninger hos en av de 390 basene.

  • De beste fra de 390 basene blir sendt videre til en av de 52 videreføringene som skal sørge for at disse spillerne ender opp med å bli elitespillere. Der blir de møtt av trenere med spesifikke ansvarsområder (eksempelvis fysisk trening). Her jobbes det tett med oppfølgingen av spillere.

Det tyske fotballforbundet skriver på sine nettsider at de bruker ti millioner euro i året på talentutviklingsprogrammet.

Klubbenes akademier

Dette er altså for de som ikke er en del av akademiene til toppklubbene. For med omleggingen av utviklingsprogrammet på starten av 2000-tallet, kom også kravene om at tyske toppklubber, for å få lisens, måtte ha ungdomslag for hvert årskull til og med 12-åringene.

Slik skulle også tyske klubber bidra til å sikre talentveksten, og flere av de største stjernene i dagens fotball er et direkte resultat av byggingen av klubbenes egne akademier. Som for eksempel Mario Götze. Hvert tredje år kommer representanter fra forbundet for å sjekke at alt er som det skal være.

1 av 7200 barn som spiller fotball i Tyskland i dag blir elitespillere, skriver nettstedet Bayern Central.

— Hvis du vil hente en spiller fra Afrika eller Brasil, så trenger du penger. Det er billigere å få fram egne spillere fra Tyskland. Og vi har nok av spillere, sa sportsdirektør Dutt i 2013. Kilder: The Guardian, FourFourTwo, BayernCentral, Det tyske fotballforbundet, Aftenposten,