En fotballsesong er full av øyeblikk. Noen helt avgjørende, uforglemmenlige, skjebnebestemmende. Andre ubetydelige, men morsomme, rare og viktige da de skjer. I en spesiell 1.-divisjonssesong, med Brann i ligaen for første gang på 30 år, og tre hordalandslag, har vi valgt å se på noen av disse.

Anders Pamer, sportsjournalist i BT.

Hvilke husker du?

Dommertabben som kan koste dyrt

Jakob Orlov startet bak Fredrikstad-forsvareren, avanserte og scoret slik Orlov alltid gjør. 2-0 til Brann, en fantastisk seriestart borte mot Fredrikstad. Til dommeren annullerte. Kamplederen Martin Lundby beklaget etterpå, men hva hjelper det hvis Bergen og Brann må spille enda en sesong i 1. divisjon fordi noen "burde gått til Specsavers"? Den utrolige dommertabben har du neppe glemt, og du skal ikke se bort fra at du blir minnet om den flere ganger utover i sesongen. Den kostet Brann to poeng og ett mål bedre målforskjell.

Strømmens sløste sjanse

Over en sesong jevner alt seg ut, sies det. Det sies også at tabellen aldri lyver, og det er muligens sannhetsgehalt i begge påstander. I hjemmekampen mot Strømmen oppsto en vill situasjon det er vanskelig å ikke huske. Brann ledet 1-0, og Strømmen var ikke på. De var veldig svake, tydelig preget av stundens alvor med seriepremiere på Brann Stadion. Plutselig befant Daniel Moen Hansen seg midt på banen. Foran seg hadde han en Brann-forsvarer, til siden en medspiller i friskt trav. Moen Hansen kunne slått en stikker. Han kunne slått en skikkelig dårlig stikker. Det ville uansett ført til alle sjansers mor — lagkameraten kunne ikke unngått å komme alene mot Branns ryggende keeper. Moen Hansen så opp, ikke til siden, og skjøt. Et elendig skudd, og det kollektive lettelsens sukk drønnet over Stadion.

Dramaet i sør

Grimstad er en by man forbinder med sykkel, sommer, softis og skjærgård. Ikke fotball. Det var til det hadde gått 45 minutter av oppgjøret Jerv-Brann. Hjemmelaget ledet 2-0 og Rikard Norling så ut som en eks-trener da han trampet inn i garderoben. Det endte med to grep. Inn med Fredrik Haugen, inn med Jakob Orlov. Det begynte å se ut som det var moral i laget som kom fra 0-3 i Ulsteinvik i forrige kamp. Brann reduserte og utlignet, og fikk med seg poeng fra Grimstad. Det er ikke alle som har klart det.

Udjus-kvelden

Kenneth Udjus er en mann man aldri skal avskrive. For Udjus har nøkler til buret han står i, og kan når som helst finne på å stenge og låse. Det gjorde han på Bryne. De siste ti minuttene på Jæren var helt latterlige. Bryne skapte sjanser hele tiden, Brann fremsto som dødsslitne. Udjus tok alt. Aram Khalili kom til tre enorme muligheter. Han endte opp med å studere himmelen etter hver eneste avslutning.

Norlings farvelkamp

Hvem hadde trodd at lille Levanger skulle bli Rikard Norlings bane? Det som foregikk var uvirkelig. Trønderne så steingode ut og rundspilte Brann. Til slutt kunne til og med Benjamin Stokke slå ballen i mål. Enda et mål som aldri skulle vært godkjent. På en måte kjærkomment etter en så pinlig kamp, man kunne henge seg opp i dommerens utilstrekkelighet i stedet for å se på Branns. Likevel gikk Rikard Norling til sengs den kvelden, vel vitende om at han kom til å miste jobben.

Ble rundspilt og vant

Follo kom på besøk til Bergen i Lars Arne Nilsens første kamp. Det endte med jubel. Men la oss ikke glemme hvor usaklig rundspilt Brann ble. Follo skapte trekanter, spilte klikk-klakk, tiki-taka og kontinental lollipop-fotball. Brann-spillerne løp etter ballen som hundespannet til Lars Monsen. De fikk tak i den et par ganger, og det var nok. I de rødsprengte ansikter lå det kan hende forklaringer på hvorfor Brann ennå ikke hadde fremstått som en veldig troverdig opprykkskandidat.

Larsens magi

Man skal se noen tusen minutter norsk fotball før øyeblikket kommer. Det øyeblikket som forklarer hvorfor man gidder å hvile øynene på dette, helg etter helg. Det kom i kampen mot Kristiansund. Et overlegg fra Erik Huseklepp og en volley som duppet i krysset. Kristoffer Larsen har saktens løsnet noen skudd i år. Men ingenting er bedre egnet til å gjøre supportere historieløse enn en strak vrist og en ball i vinkelen.