Et gjennomsnitt på 2,83 i gruppekampene falt til 2,2 i de åtte cupkampene, enda det ble spilt en halv time ekstra i fem av de åtte kampene .Med samme offensive innstilling, eller samme drivende angrepsspill, som i de innledende kampene burde de ti ekstraomgangene ha drevet snittallet opp mot 3. Jeg ser at det debatteres og luftbokses rundt dette temaet på nettsteder kloden rundt, og forklaringene på den tilnærmede måltørken er mange.
Gode keepere
Dette mesterskapet har vært velsignet med mye godt keeperspill, ikke minst i åttendelsfinalene. Det har passet slik at de største keeperprestasjonene er levert av lag som har ligget under spillemessig. Keeperne har holdt sitt lag inne i kampen, som det heter, og sørget for at de mange sjansene er blitt nullet.
Det gjelder målmenn som Navas hos Costa Rica, (som ble bombardert av Hellas etter at laget fikk en spiller utvist), Rais hos Algerie, Bravo hos Uruguay og Howard hos USA. I sterk grad gjelder det også Ochoa hos Mexico, som fikk mye å stri med selv om kampen mot Brasil var ganske jevn.
I mange kamper er det keeperne blitt helter i dette VM, ikke spissene.
Frykt for å tape
Risikoen ved et tap er mindre i gruppespillet fordi man har mulighet til å gå videre likevel. Det ga friske fremstøt kampen igjennom, og lagene ble sterkt hyllet for sitt offensive spill. Tanken var «flest mål vinner», ikke «flest baklengsmål taper», og det gir en ganske annen innstilling til kampen.
Med cupspillets fare for å bli slått ut, kanskje bare ved ett baklengsmål, endret innstillingen seg. Selv ressurslag som Tyskland, Frankrike, Nederland, Argentina og Brasil garderte seg og ble så lite risikovillige i angrep at de så vidt gikk videre. Alle fikk store problemer mot land som de ville ha kjørt over hvis vi tenker at lagene hadde møttes i en vanlig VM-kvalkamp.
Det er kanskje typisk at antall langskudd økte i åttendelsfinalene. Faren for en overgang og baklengsmål, er risikoen mindre ved et skudd enn ved kombinasjonsspill nærmere mål, for det siste krever mer folk.
Bedre forsvarsspill
Noen påpeker at forsvarsspillet er blitt bedre i sluttspillene. Det er bare ett tall som viser noe av dette: Flere skudd er blitt blokkert.
Men skuddblokkering er likevel en marginal del av forsvarsspillet, så det må være noe mer.
Teorien om generelt bedre forsvarsprestasjoner kan være riktig ut fra ren logikk.
Før åttendelsfinalene hadde lagene fått trimmet defensiv strategi og samarbeid gjennom tre gruppespillkamper. Ferske erfaringer og ferske evalueringer bidrar til å øke tryggheten i det defensive samspillet.
Nervøse spillere
Er spillerne mer nervøse for å blåse en stor målsjanse når de sanser at kampen kan avgjøres dersom de lykkes? Ja, det ville kanskje vært rart ellers. En rutinert spiller som Angel di Maria plasserer ballen rolig i hjørnet når det gjenstår tre minutter av ekstraomgangene, mens vi har sett flere eksempler på grove feiltreff og nesten uforklarlig bommer hos andre. Først og fremst Sveits, Belgia og USA, men også andre, presterte å ødelegge gode sjanser i stadier av kampen da et mål ville vært avgjørende.
Uansett – gode keepere, bedre forsvarsspill, frykt for å tape, nerver foran mål – da blir det vel det samme når kvartfinalene begynner i kveld? Det vil si: Målfattig, ekstraomganger og mulig straffekonk.
Ja, i utgangspunktet. Men alt dette blir mindre verdifullt dersom det scores tidlig, noe det var lite av i åttendelsfinalene. Og spenningen, den var formidabel i forrige runde.
Det blir den fredag og lørdag.