Fotball er "gressets sjakk", et intelligensspill. Du har hørt den før? Det er riktig. Men fotball er en av verdens mest mangesidige idretter. Jeg frykter at vi er i ferd med å glemme en av de viktigste.

Dette virker kanskje pussig å skrive kort etter at norsk fotball (eller er det faren) har produsert et talent de aller beste klubbene i verden strakk seg langt for å hente. Og la en ting være klart: Mange piler peker oppover i norsk fotball. Den viktigste grunnen til det er at vi tok på oss "ydmykhets-frakken" igjen for noen år siden, etter litt for lenge å ha solt oss i glansen av et 90-tall som fortsatt fortoner seg uvirkelig når vi ser tilbake.

Jeg tror likevel vi er i ferd med å glemme en viktig del av spillet. Fotball er gressets sjakk. Men fotball er også en kampsport. Vi glemmer atletene!

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås. Foto: Ørn E Borgen

Jeg rusler på La Manga, ser kamper og treninger,og tenker på litt av det samme som har slått meg mange ganger: Vi er i ferd med å utvikle spillere fra samme støpeskje, ganske småvokste spillere som erganske flinke til å behandle ball. Det er bra. For er det en ting vi alle kan være enige om er det at ferdighet , evne til kloke taktiske valg og teknikk til å utføre dem, er fotballens "nav".Men disse relativt små og relativt flinke spillerne får ikke lov til å behandle ballen som de vil hvis de blir dyttet bort av like flinke, men større og sterkere spillere.

Jeg tror at vi i iveren etter å utvikle spillere med individuell ferdighet, relasjonell ferdighet og delvis rolleferdighet har glemt å se etter atletene. Det er farlig.

Da Norge var i ferd med å bli gode i kvinnehåndball så daværende trener Sven Tore Jacobsen etter høye spillere. I flere amerikanske idretter leter de etter atleter derde senere kan utviklede tekniske og taktiske egenskapene.

Da jeg trente aldersbestemte landslag hadde vi mange diskusjoner i motsatt retning. Vi måtte aldri glemme de fysisk små, som av åpenbare årsaker ikke kunne gi oss resultatene her og nå, men som trolig ville få en utvikling som ville sende dem først til målstreken i det lange løpet.

Det er da jeg stiller et åpent spørsmål, uten å ha fasit: Har vi gått for langt mot motsatt ytterlighet? Har vi i iveren etter å løfte fram de som vil bli gode etter hvert sendt noen fysisk sterke spillere bakover i køen i den tro at fordi de er sterke fysisk vil de ikke greie å utvikle ferdighet? I så fall har vi tenkt feil.

FjoråretsVM var en åpenbaring på mange måter. Blant mye annet var det også atletenes mesterskap. Ikke nok med at tyskerne vant, et fysisk meget robust mannskap. Det var også mesterskapet som dokumenterte hvilke fysiske arbeidskrav som stilles til spillere i verdenstoppen.

Landslaget vårt hadde en etterlengte opptur i fjor høst. Det er godt. Likevel greier jeg ikke å glemme to leksjoner. Den ene kom mot Frankrike, den andre mot Italia.Følelsen av at vi var juniorer mot voksne menn var sterk. Det var, veldigforenklet, teknikere mot tekniske atleter. Vi ble "blåst av banen" i duellspillet, men vi ble samtidig "spilt av banen", spesielt mot Frankrike.

Det er nemlig ikke sånn at de beste lagene og landene er endimensjonerte. Fotball består av tre hovedelementer. Fysikk, ferdighet og mentale egenskaper.

Vi har ofte kritisert og litt foraktelig omtalt engelske lags manglende toppidrettskultur. Er det en ting jeg lærte det året jeg fikk være en del av den kulturen er det imidlertid evnen til å ta vare på sin egen kropp. Det fantes knapt en spiller, som uten å ha blitt beordret til det, ikke var daglig innom treningsrommet og kjørte en styrke— og forebyggingsøkt med stabiliserende styrke og annen motorikk.

Når vi ser en kamp i øverste divisjon fra en av de store ligaene ser vi ytterst få spillere som ikke har alle fysiske egenskaper på plass. Noen mener Messi er et bevis på det motsatte. Det mener jeg er feil. Messi er "aldri" skadet fordi han har en balanse , koordinasjon og styrke i kjernemuskulaturen til å stå imot.

Derfor er mitt ønske for framtidens norske topplag at vi tar godt vare på spillerne med ferdighet og hjelper dem til å utvikle den ytterligere. Samtidig skal vi oppmuntre dem, eller i verste fall beordre dem, til å utvikle de fysiske egenskapene.

Og: Vi skal ikke gjemme atletene bakerst i køen slik at vi lar håndballen eller langrenn "ta dem".