ITALIA — SPANIA 2-0
Det så lyst ut. Det så ut som om fiaskoen fra Brasil 2014 var en parentes da Spania spilte sine to første kamper under årets EM. Tsjekkia og Tyrkia ble utspilt og fikk knapt låne ballen. Tapet mot Kroatia etterlot noen spørsmål, men kunne kanskje forklares med tapt konsentrasjon mot slutten.
Tapet mot Italia kan ikke bortforklares. Det bør det heller ikke gjøre hvis Spania skal gjenerobre landslagstronen på same måte som de har erobret klubbtronen de siste årene.
Det handler mest av alt å være gode på det enkleste i fotball - basis.
Lidenskapelige italienere kjørte over spanske superstjerner
Til pause viste statistikken at Italia til sammen hadde løpt nesten fire kilometer lenger som lag enn spanjolene. Det er ingen fasit på suksess alene. Men legger vi til at de løp minst like fort, like smart og mest av alt at de vant stort sett alle dueller der utgangspunktet var 50/50, er vi uansett nær en fasit.
Spania var rett og slett ikke gode nok til det fotballtrenere definerer som grunnmur, det alle, uansett kvalitet, kan påvirke: Løpskraft, duellkraft og struktur.
Et godt eksempel var 1-0 scoringen. En retur fra keeper på et frispark. Hvem startet på en mulig retur: Giaccherini med blå drakt. Hvem vant duellen som oppsto rett etterpå? Chiellini, i samme asurblå drakt.Kanskje finner vi litt av årsaken til at det ble sånn når vi går gjennom lagoppstillingen fra siste kamp i gruppespillet. Begge var klare for avansement. Conte valgte å bytte nesten hele laget. Del Bosque valgte å stille med samme lag for tredje kamp på rad.
Litt forenklet: Det stilte et uthvilt lag mot et litt mett og slitent. Selv om Spania, selvsagt, presset mot slutten av kampen, var det ett lag som virket klare til kamp mens ett lag ikke gjorde det.
Det er også liten tvil om at Conte vant kampen fra sidelinjen. Spania ventet seg en motstander som ville spille som italienerne gjorde mot Belgia, et lag som tillot motstander å styre, og som selv hogg til på det som kom av kontringer.I stedet møtte de et lag som gikk ut og sjokkerte dem. Presset høyt, stengte av alle kanaler for oppspill, holdt ballfører feilvendt, ledet spillet utover der Spania helst bare vil ha ballen i nødsfall. Sentralt hadde de stålkontroll. De tre sentrale midtbanespillerne hos Italia var sensasjonelt mye bedre enn de tre spanske i samme posisjon.
Hazard strålende da Belgia slo Norges overmenn ut av EM
Romania sparket treneren etter EM-fiaskoen
Hvor går veien videre for dette spanske laget?
Først og fremst kommer det en ny trener. Trolig også en ny stil.
Dette laget viste seg å være litt for dårlig balansert. Der de lurte oss i starten til å se ut som en blanding av generaler og fotsoldater endte de med for mange offiserer da det dro seg til. Iniesta, Fàbregas og Silva vil gjerne styre spillet. Iniesta og Silva greier det på sitt beste, Fàbregas er langt unna å kunne det i nåværende form. Når Nolito i tillegg hadde minimalt å bidra med og Morata ble enda et "oppspist offer" mot betongforsvaret til italienerne ble det for enkelt og for forutsigbart. Det ble et slags opptegnet angrepsspill, en bok som var for lett å lese.
Derfor blir det tidlig hjemtur — igjen. Det både bør - og kommer - til å gi en diskusjon om veien videre. Det enkleste er å bli gode nok på basis. Da løser det meste andre seg også.
Når det er sagt: Et lag er aldri bedre enn motstander tillater. Italia er et lag med ett felles bankende hjerte. De kan være på vei mot noe stort, men veien fram kunne umulig vært tøffere. Belønningen for å slå ut Spania er å møte Tyskland. Den tar de på strak arm.
Den kampen ser et desillusjonert spansk lag på tv - hvis de orker.
Hør Aftenpodden Sport hvor EM slaktes, kvinnehets diskuteres og norske lags sjanser i Europa vurderes: