Tok kvoteplass til OL og la opp: – Jeg slipper det kraftige presset

Brettseileren kvalifiserte Norge til en plass i Tokyo-OL. Da sommerlekene ble utsatt ett år, tok han et uventet valg.

Sebastian Wang-Hansen er ute av den såkalte tenkeboksen. 32-åringen har valgt å droppe målet om OL-billett, til tross for at han hadde skaffet Norge en kvoteplass i Japan i klassen RS: X.

– Det beste hadde vært å avslutte med stil i et siste OL, men jeg så at det er så stor usikkerhet knyttet til sesongen som kommer, sier han.

Den mangeårige landslagsseileren forteller at det kanskje ble overraskende for mange i seilmiljøet at han valgte den løsningen, men sier:

– De skjønte godt avgjørelsen min. Det gikk på motivasjon og livssituasjonen. Hadde jeg vært ti år yngre, hadde jeg bare kjørt på. Ut fra summen av alt, ble det slik. Men det var en tøff avgjørelse, legger han til.

Planen var så desidert å satse mot OL 2020 med alt det innebærer. Vestfoldingen blir regnet for en av de best trente internasjonalt i denne brettklassen. OL-utsettelsen kom til å påvirke de planene han hadde etterpå.

– Jeg hadde tross alt holdt på i landslagssammenheng siden 2005. Først med rekruttlandslaget, de neste ti på seniorlandslaget, sier Wang-Hansen, som fortsatt var på riktig spor.

Da halvparten av OL-plassene i seiling ble delt ut under VM i Århus i 2018, klarte nordmannen å kvalifisere Norge som 10. beste nasjon. Av de seks norske deltagere, var han best, slik han har vært så mange ganger tidligere.

Hjem til tankekjør

I starten ble det VM-deltagelse i Australia og hjemkomst til karantene.

– Da fikk jeg tid til å tenke. Jeg hadde satt så mye på vent, og da jeg fikk et jobbtilbud samtidig, kunne jeg gå rett fra idretten og inn i drømmejobben.

KNS-seileren var ferdig med master som sivilingeniør i maskin og produktutvikling i fjor.

– Tilbudet jeg fikk, ville kanskje ikke vært der om et år. I så usikre tider er det greit å tenke på fremtiden.

– Hvordan har du det nå?

– Det er blandede følelser, men absolutt lettelse. Jeg slipper det kraftige presset på at jeg skal ha 100 prosent kvalitet i alt jeg gjør. Jeg slipper tanken på «har jeg trent som verdens beste i dag? Har jeg restituert som verdens beste?». Nå kan jeg roe litt ned og gjøre akkurat som jeg vil. I hvert fall for en periode. Toppidrettsmentaliteten kommer helt sikkert raskt nok tilbake.

Dilemmaet må de løse selv

Arne Jørstad Riise, fagansvarlig idrettspsykolog i Olympiatoppen, sier at noen utøvere har sparret med dem for å få hjelp til å vurdere for og imot videre satsing.

– Hva er rådene for å håndtere den vanskelige situasjonen som utøverne er i nå, fordi de ikke helt vet om det blir et OL i 2021?

– Jeg tror det er et dilemma hver enkelt må løse på sin måte. De må trene som om det er OL i 2021. Hvis et OL eller et VM er det eneste som motiverer deg ved å drive toppidrett, kan det være vanskelig å mestre dette. Vårt råd er at utøverne skal få kontakt med grunnfjellet, finne frem til det som er årsaken til at de driver idrett. De trente også hver dag da de var 15–16 år, selv om det ikke var et OL i sikte.

Idrettspsykologen vet av erfaring at mange utøvere har nytte av å gå tilbake til verdiene.

– Der finner de motivasjon og drivkraft, som gjør at det ikke alt står og faller med at det blir et OL eller ikke. Da klarer idrettsutøverne å opprettholde kvaliteten på treningen.