– Det er mye juks på nivåene under verdenseliten. Det er det Magnus prøver å ta et oppgjør med på en veldig drastisk måte. Med nye folk i verdenseliten, øker det faren for at man kan få opp juksemakere, sier sjakkekspert Atle Grønn til VG.

Dramaet som nå «alle» snakker om startet for to uker siden: Med sorte brikker, vant Niemann et parti mot Carlsen i Sinquefield Cup. Carlsen trakk seg fra turneringen påfølgende dag, og siden har det vært en stor debatt om Niemann jukset. Den amerikanske 19-åringen har nektet, men har innrømmet at han jukset da han var yngre.

Carlsen har ikke kommet med direkte anklager mot amerikaneren og har ikke uttalt seg siden partiet for to uker siden. Samme kveld la han igjen en kryptisk Twitter-melding.

Mandag møttes de igjen, i turneringen Julius Baer Generation Cup, men allerede i andre trekk valgte Carlsen å gi seg på sjokkerende vis.

VG har pratet med sjakkekspertene Torstein Bae, Simen Agdestein og Atle Grønn. De er samstemte om at de tviler på at det jukses i verdenstoppen, men mener det finnes metoder for å jukse i sjakk.

Skal man jukse, trenger man å få info fra de avanserte dataprogrammene som til enhver tid regner ut hva som er det beste trekket man kan gjøre. For å få tilgang til denne informasjonen, er det klassiske å gå på toalettet og bruke mobil på lavere nivåer.

– Sjakkprogrammene er blitt så gode at en spiller som egentlig er ganske dårlig, kan bli enormt god om man får hjelp av computerne. Er du veldig god, trenger du ikke store drypp med hjelp, da er det kort vei fra å være nummer tusen i verden til å bli blant de aller beste, sier Bae.

På toppnivå er det verre å få til juks via toalettbesøk eller mobilbruk, men latviske Igors Rausis, russiske Sergej Aslanov og georgiske Gaioz Nigalidze er habile spillere som har blitt tatt for denne type juks de siste årene.

SJAKK-EKSPERTER: Simen Agdestein, Jon Ludvig Hammer og Atle Grønn fra VM-studioet til VG i 2016. Foto: Frode Hansen / VG

Ekspertene peker også på muligheten for spillerne å lure på seg en veldig liten øreplugg, slik at man kan holdes oppdatert på anbefalingene om trekk med info fra en medhjelper.

En annen mulighet er å få hjelp av medhjelpere plassert i publikum. Ekspertene peker på at et lite knips eller at en person holder armene i kors, kan være et signal nok til at de beste spillerne kan se på brettet at de bør gjøre et bestemt trekk.

For å forebygge juks i fysiske turneringer er det flere grep som kan tas, ifølge Bae: Spillerne må gjennom metalldetektorer og målinger/eventuelle sperringer av trådløse signaler i rommet. Samt at man lager rom med vinduer der publikum kan se inn til spillerne, men spillerne ikke kan se ut.

I online-sjakk er det flere tiltak for å forebygge juks. Aftenposten har trukket frem grepene i turneringsserien Champions Chess Tour: Spillerne må sitte alene i rommet, ha mikrofon på PC-en, dommere som følger bevegelsene, kameraer som ser spillerne og deling av skjermen, øresjekk og analyser opp mot computerne.

Grønn peker på to kjente jukse-eksempler i den nyere sjakk-historien:

  • En av de mest dramatiske hendelsene i sjakk-VM-historien er fra matchen mellom Vladimir Kramnik og Veselin Topalov i 2006. Det ble kalt «toiletgate» etter at Topalovs manager insinuerte at Kramnik jukset da han brukte toalettet opp mot 50 ganger i løpet av ett parti mellom dem i Elista i Russland.

  • I 2010 ble tre franske spillere tatt for juks i en FIDE-turnering i Russland. Cyril Marzolo fulgte turneringen hjemmefra og sms-et trekk ut fra dataens forslag til Arnaud Hauchard. Hauchard var i salen og satt/stilte seg i ulike, avtalte stillinger for å vise Sebastian Feller hvilke trekk han skulle gjøre.

– På øverste nivå mener jeg bestemt det ikke er noe juks med computere. For meg er det totalt ukjent. På høyeste nivå har jeg ikke hørt om slik mistanke utenom «toiletgate», sier Simen Agdestein.

Han har en annen bekymring.

– Jeg synes man ser en del partier på høyeste nivå hvor folk har avtalt remis. Det liker jeg dårlig, det er litt juks. Man er ikke sikker, men det ser sånn ut. Det er noen fantastiske partier som går litt vel fort og man ser det på trekkene. Det irriterer meg at man ikke slår hardere ned på det, sier Agdestein og peker på at det er store penger i topp-sjakken.