Her bygger de «Alpenes Dubai».

Meldingen fra Alfie Haaland tikker inn noen timer før vi ankommer. Han har ikke mulighet til å møte oss under vårt lille besøk til Andermatt.

Ved inngangen til sommeren kom nyheten om at faren til Erling hadde meldt flytting. Den lille fjellandsbyen i Sveits hadde fått en ny innbygger.

Her er formuesskatten mye lavere enn i Norge. Antageligvis er det en av hovedgrunnene til å flytte hit. Men lave skatter er det mange steder som har.

Hvorfor akkurat Andermatt?

– Er du her for Haaland?

En av personene vi stopper og prater med skjønner hvilket ærend en norsk journalist har midt i Sveits. Han sier han vet sånn cirka hvor Alfie bor, men kan ikke dele det.

En annen vi snakker med, sier han har hørt ryktet om at Alfie skal flytte hit. En tredje har aldri hørt navnet før.

Andermatt er ikke akkurat rammet av Haaland-feber.

Så møter vi den norske milliardæren Kjartan Aas.

– For meg var det helt overraskende at han flyttet hit.

Aas har flere ganger tidligere snakket varmt om sitt nye hjemsted, og om hvordan formuesskatten var avgjørende for at han reiste fra Norge.

Her bor forretningsmannen i en leilighet til rundt 20 millioner kroner. Snart flytter han noen titalls meter til en helt ny leilighet som koster rundt 60 millioner.

Gravemaskinene går for fullt. VG observerer åtte nye bygg som er i ferd med å bli reist. Som et Dubai i fjellet er en gammel militærleir i ferd med å bli mer enn bare laftede trehus og gjøkur.

– Nå har ikke jeg noe kunnskap om Dubai, men jeg kan tenke meg hva du mener, sier Aas.

Akkurat som den nyoppbyggede byen i Persiabukta er Andermatt i ferd med å gjennomgå en revolusjon. Da militærleiren her ble lagt ned på starten av 2000-tallet, fikk de få innbyggerne et kjempeproblem.

Hva skulle de leve av høyt oppe i fjellene, på et sted hvor det knapt var plass å bo?

I 2005 kom Samih Sawiris på besøk. En av Egypts rikeste menn hadde som mål å gjøre Andermatt til et av de ledende skistedene i Europa. Siden har Shawiris brukt over én milliard sveitserfranc på å ruste opp Andermatt.

Det er over 13 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

I dag kan byen skilte med to michelinstjerne-restauranter på toppen av alpinbakken, et femstjerners luksushotell med egen Michelin-restaurant, et alpinanlegg som er knyttet sammen med de nærliggende alpinstedene og en golfbane.

I tillegg har en helt ny bydel kommet opp, med to serveringssteder, apotek, konsertsal, hotell og en butikk som selger kniver og kjøkkenutstyr.

Samih Sawiris er blitt gjort til æresinnbygger i kantonen Uri. Det til tross for at ikke alle er like imponert over hva han har fått til.

Det kommer vi tilbake til.

Kjartan Aas hadde ikke snakket med Haaland før han flyttet hit.

Han har heller ikke møtt ham i gatene.

– Jeg forstår veldig godt hvorfor han har flyttet hit, sier milliardæren fra Raufoss.

På restaurant Biselli snakker Aas varmt om Andermatt. Han flyttet hit på grunn av formuesskatten, men sier han også ville blitt boende om skatten var blitt endret til samme nivå som Norge.

– Det som er utfordringen, er at nordmennene her ikke vil synliggjøre seg. Det har vært sånn at de som har arvet, ikke vil i avisen. Det er flere nordmenn som har leilighet her, sier Aas.

– Som har adresse her også?

– Ja, jeg tenker at det er ikke noe særlig vits i å ha bolig her uten å ha adresse her, sier Aas.

En spasertur gjennom Andermatt er fort gjort. På 20 minutter har du i rolig tempo gått fra en ende til en annen. I lengre strekk går du uten å møte folk.

Fjellbyen er et vintersted. Når snøen kommer, kan det være bra trøkk med mange mennesker i bakkene. Men i lavsesongen skjer det svært lite i Andermatt. Denne dagen står gondolene opp til fjellet helt stille

– De sier at Andermatt er det mest eksklusive, «low key»-stedet i Sveits. Det kan ikke sammenlignes med St. Moritz. Der er det minkkåper og jålebukker som ikke ser ut som de er i slalåmbakken i det hele tatt. Som om de bare er til pynt inne i byen der. Sånn er det jo ingenting av her, smiler Aas.

– Her får alle gå i fred. Bernhard Russi er den eneste kjente personen som er herfra. Han har invitert meg på skitur.

Den sveitsiske skilegenden tok utforgull i Sapporo-OL i 1972.

– Har du noen gode råd til Alfie Haaland?

– Jeg aner ikke hva slags planer han har. Han har jo vært profesjonell fotballspiller, så han er sikkert i god fysisk form. Da passer han godt her, svarer Aas.

– Det er moro her. Men det er ikke mange dager i året det er natteliv.

Stefan Kern er kommunikasjonssjef i selskapet Andermatt Swiss Alps og har flere ganger vært i Norge for å markedsføre fjellbyen til nordmenn.

I dag sier han det er rundt 15 nordmenn som har bolig i byen, men det kan være både ferieleilighet og fast bosted.

– Vi ønsker å spille i den øverste divisjonen av alpindestinasjoner.

– Hva sier du hvis jeg sier «Fjellets Dubai»?

– Nei nei. Ikke Dubai. Vi er fortsatt veldig små, svarer Kern.

Han har heller ikke snakket med Alfie Haaland, sier han.

Samtidig er Kern tydelig på at han ikke kan dele noe informasjon om hvor noen bor Andermatt.

Bortsett fra tidligere Manchester United-trener Louis van Gaal. Han har en leilighet i toppen av Radisson-hotellet, noe fotballpersonligheten selv har vært åpen om.

– Hvor viktig er skattereglene for at folk flytter hit?

– For dem som har sin adresse her, er det naturligvis først og fremst derfor. Men Andermatt er kanskje i midtsjiktet på skatt i Sveits. Så hvis du kun vil utnytte lave skatter, flytter du ikke hit. Da flytter du heller til andre steder.

Som et gammelt knutepunkt for militæret ligger Andermatt svært sentralt til. Herfra bruker du maks to timer å kjøre til både flyplassen i Zürich og i Milano.

I tillegg har Andermatt en skatteordning som gjør det mulig å inngå individuell skatteavtale med myndighetene. Som E24 tidligere har omtalt, kan du bli enig om et beløp som blant annet baserer seg på levekostnadene du har.

– Er Andermatt et sted for rike folk?

– Nei, ikke spesielt for rike folk. Men det også. Tilbudet vårt er ganske bredt. Vi har leiligheter for rike mennesker. Vi ligger mellom øvre middelklasse og de rike, svarer Stefan Kern.

Spørsmålet er om Andermatt lenger er for lokalbefolkningen. Flere av dem vi snakker med, er i tvil.

Han er oppvokst i sportsbutikken hvor vi møter ham.

I hele sitt liv har 25 år gamle Jan Portmaan bodd i Andermatt.

– Hvis noen hadde spurt meg for ti år siden om jeg ønsket å bo i Andermatt som voksen, ville jeg definitivt ha sagt nei.

Den voldsomme opprustningen av Andermatt har gitt byen et grunnlag for å drive butikk.

Men alt er ikke rosenrødt.

– Alle leilighetene blir solgt til dem som skal ha det som andrebolig. Ferieleiligheter. Det dytter prisene opp, sier Portmaan.

– Turismen dytter folk vekk fra byen. Så hvis du ikke kjenner noen her, har du ingen sjanse til å finne deg en leilighet – med mindre du betaler mange hundre tusen sveitserfranc. Vi har ansatte her i butikken som ikke har mulighet til å bo i Andermatt.

Portmaan mener det i sum er flere positive enn negative sider ved den voldsomme utviklingen. Samtidig virker det som Andermatt er en delt by. Bokstavelig talt – av togstasjonen som deler den gamle og nye delen.

– Jeg som lokal hadde ikke ønsket å bo i den nye delen. Den er bygd som en turistresort. De prøver å koble de to bydelene sammen på et vis, men hvis du går ut nye Andermatt i mai eller i oktober, så skjer det virkelig ingenting. Leilighetene er tomme, butikkene er stengt, og hotellene har lite besøk.

Heller ikke Jan Portmann har sett Haaland i byen.

– Jeg vet ikke hvor ofte han kommer til å være her. For å være ærlig – og det er ikke for å være frekk mot nordmenn – men jeg tror ikke jeg ville kjent ham igjen. Jeg er ingen fotballsupporter. Men det er slik det er i Andermatt. Om det er en kjendis eller en vanlig person, alle blir behandlet likt. Vi ønsker ham velkommen. Men her spiller det ingen rolle hvem du er, sier Portmaan.

Dagen før han snakker med VG, har Portmaan møtt alpinstjernen Marco Odermatt i et annet ærend. Uten at det virker å ha vært noen stor greie.

Dette med lokalbefolkningen er Kjartan Aas blitt minnet på flere ganger.

– Folk som har bodd her livet, blir fristet til å selge boligen sin og flytte herfra. Det er klart det ikke er bra for den sosiale tilværelsen for innbyggerne. Da blir det færre folk som er her hele året. Flesteparten som kjøper dem ut, har ikke tenkt å være i Andermatt mer enn når det er fint her. Jeg ser den, sier Aas.

– Men jeg er her hele året. Så jeg føler at jeg blir godt mottatt overalt, for de vet at jeg faktisk bor her.

– Synes du det er kult at Alfie Haaland har flyttet hit?

– Jeg synes det er kult med hver eneste nordmann som flytter hit. Om du er konge eller vaktmester, så er jeg like happy med det. Hvis han blir med på ski og er med på å utvide miljøet her, er det kjempefint, svarer Kjartan Aas.

– Men hvis han er jævlig høy på seg selv, kommer han ikke til å ha noen kontakt med meg.

VG skulle gjerne ha snakket med Alfie Haaland selv om livet i Andermatt. Han har ikke besvart våre spørsmål.