Det er nesten som i Formel 1. Granerud gjør som superstjernen Lewis Hamilton (verdensmester syv ganger). Han bare «setter seg til rattet» – og klinker til – med ett mål for øye; vinne.

Mandag kveld slo han an tonen foran tirsdags åpningsrenn i Hoppuka med 2. plass i kvalifiseringen (Philipp Aschenwald vant) under meget vanskelige forhold med vind og snø. Det ble en parodi med nesten bare korte hopp. 122 meter landet Granerud på. Bakkerekorden til Sigurd Pettersen – satt i 2003 – er til sammenligning på 143,5 meter.

– Grei start. Men jeg håper på bedre forhold i rennet, sier Halvor Egner Granerud.

Landslagslagstrener Alexander Stöckl bekrefter at vinterens store hoppsensasjon fra Asker har valgt en ny vei til den eventyrlige suksessen. Granerud – med fem seiere på rad i verdenscupen (norsk rekord) før tirsdagens åpningsrenn i Oberstdorf – konsentrerer seg utelukkende om noen enkle arbeidsoppgaver før han skal hoppe.

Det kan han gjøre fordi han ifølge Stöckl har en gjeng med svært dyktige fagfolk rundt seg. Folk som gladelig ofrer nattesøvnen for at Granerud – og Norge – skal vinne den tysk-østerrikske hoppuken for første gang siden 2007 (Anders Jacobsen).

– Halvor bruker den kompetansen som er tilgjengelig, derfor kan han bruke mer tid på det idrettslige, og den gode tekniske hoppingen. Han har fått «en pakke» som til enhver tid passer best for ham, sier Stöckl.

«Pakken» kunne tilhørt julefeiringen. Men det ble åpnet allerede i november. Innholdet har vist seg forbløffende bra. Granerud leder verdenscupen suverent. Og mannen som levde på sparepengene forrige sesong – etter nedslående resultater – har nå tjent tett på 600.000 kroner i løpet av en drøy måned.

Det er hopputstyr det handler om. Hvordan det er optimalisert. Og hva som gjøres for at Granerud skal fly lengst og penest. Stöckl letter litt på sløret i en idrett preget av hemmeligheter og utstyrskrig.

– De som hjelper Halvor har en helt avgjørende funksjon. Sånn sett kan hopp sammenlignes med Formel 1. Det er sjåføren og bilen. Her er det en flyger, og det han flyr med, sier Stöckl.

I tillegg til seg selv som sjeftrener er det forsker Magnus Brevig, som samarbeider med Olympiatoppen og NTNU. Og andre bedrifter som hjelper med utviklingen av hoppsporten. Det Adrian Livelten som er skredder og ekspert på hoppdresser. Videre Thomas Lobben som er trener og utvikler av hoppdressens fasong. Det samme arbeidet gjør trener Andreas Wilberg. Og så er det den pensjonerte storhopperen Kenneth Gangnes som har ansvaret for ski, bindinger, sko og glid.

Halvor Egner Granerud fullroser teamet rundt ham.

– De som tar seg av hopputstyret betyr enormt mye. Hovedårsaken til at jeg har gitt dem hovedansvaret er at de kan mye mer om dette enn meg selv. Egne innspill har jeg, som jeg kan diskutere og reflektere med dem om, for helt perfekt blir det aldri innenfor enn så dynamisk idrett som skihopping, sier Halvor Egner Granerud.

DRESSMANN: Egner Granerud på vei til skredder Adrian Livelten med hoppdresser før trening og kvalifisering i Oberstdorf. Foto: Geir Olsen/NTB

Hans egne oppgaver – «arbeidsoppgavene» som det heter på toppidrettens fagspråk – gliser han bare av når VG spør han om.

– De fungerer så bra at de holder jeg for meg selv, sier han.

– Holde for deg selv, fordi det høres banalt ut?

– Hehe, nei – men det velger jeg å holde for meg selv, svarer Halvor Egner Granerud.