Han var egoistisk og naiv, så endret han seg: «Vi fotballspillere er som sauer noen ganger»

Her er den finske landslagskjempen som heller vil snakke om menneskerettigheter og klimaspørsmål enn om laguttak og formasjoner.

Publisert:
  • Erlend Nesje

Tim Sparv (33) ledet i høst Finland til nasjonens aller første store fotballmesterskap.

Men så kom koronaviruset, og fotball-EM ble utsatt i ett år.

Det betyr at landslagskapteinen må vente enda lenger på sin mesterskapsdebut.

Men for Midtjylland-kjempen handler livet om mye mer enn sideforskyvning, 4–4–2 eller høyt og lavt press.

Her svarer 33-åringen på 12 Aftenposten-spørsmål som handler om mer enn bare fotballfag.

Med sine 194 centimeter ruver kaptein Tim Sparv på Finlands midtbane. Foto: Ints Kalnins, Reuters

– Hva tenker Finlands landslagskaptein om at nasjonens første store fotballmesterskap er «satt på vent» i ett år?

– Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Det er jo ironisk at når Finland spiller seg til et mesterskap for første gang, så må EM flyttes frem. Sportslig er det synd, ettersom vi har hatt momentum i et par år med gode resultater både i EM-kvalik og Nations League. Men jeg synes selvfølgelig at det er det eneste rette å gjøre i denne situasjonen. Det er ansvarsfullt og klokt.

– I vinter sa du til Expressen at du ikke likte å svare på spørsmål om fotball. Det er uvanlig for en fotballspiller?

– Uttalelsen til Expressen var kanskje ikke min smarteste i år. Jeg elsker å snakke om fotball når både journalist og spiller har tid og interesse av å prate mer inngående om fotballens endringer eller fotballspillerens utvikling gjennom årene. Men de typiske intervjuene før og etter kamp gir veldig liten merverdi både til mediene, fans og spillere. Dessuten tror jeg mange fortsatt har et stereotypt bilde av hvordan en fotballspiller skal være. Tro meg, i en garderobe er det en bred miks av mennesker med egne gripende historier. Det handler om å stille de rette spørsmålene.

– Mitt inntrykk er at mange idrettsutøvere gruer seg for å blande sport og politikk. Er det riktig?

– Ja, det tror jeg du har rett i. Det finnes nok en del som ikke har interesse av å prate om hvordan disse to enhetene påvirker hverandre, og dessuten finnes det en del som tar avstand på grunn av mulige konsekvenser. Eiere, sportssjefer og trenere er veldig opptatt av at spillere ikke skal si noe som kan skade klubben. Spillere med meninger er ikke alltid verdsatt oppe på kontoret, derfor blir spillere redde og engstelige for å si for mye. Det ender med at de sier altfor lite. Da blir det trøtte og kjedelige klisjeer som journalister tvinges å skape en interessant artikkel av. Så er det også lett å være moralpoliti her i Norden, å ha meninger om både det ene og andre. Men det kan være litt mer komplekst hvis man spiller i Russland, Tyrkia eller Kina og for eksempel kritiserer statens begrensning av pressefriheten.

Les også

Særforbundene permitterte halve arbeidsstokken

Midtjyllands Tim Sparv i aksjon mot Manchester Uniteds Memphis Depay i Europa League-oppgjøret på Old Trafford i februar 2016. Midtjylland vant hjemmekampen 2–1, men tapte 1–5 i returoppgjøret. Foto: Russell Cheyne, Reuters

– Hvilke temaer er det du brenner mest for?

– Talentutvikling. Hva kan vi gjøre for å forbedre miljøene for unge spillere? Det grubler jeg mye på. Jeg flyttet til England som 16-åring og spilte akademifotball med Gareth Bale, Theo Walcott, Adam Lallana og flere. Den perioden i livet har påvirket meg mye. Jeg gjorde mye rett. Men jeg håndterte også noen situasjoner dårlig, som jeg lærte mye av senere. Jeg håper at jeg får muligheten til å arbeide med unge spillere den dagen jeg slutter, for jeg tror at min erfaring og nysgjerrighet rundt talentutvikling kan bidra til å gjøre steget fra ungdomsspiller til seniorspiller litt mer overkommelig.

– Hva er fotballens største utfordring de neste 10 årene?

– En større åpenhet innen Fifa og Uefa, økonomisk solidaritet, mer moderate billettpriser, håndteringen av sjeiker og oligarkers eierskap av fotballklubber, bærekraftige og langsiktige sunne fotballklubber ...

F.v.: Tim Sparv, Paulus Arajuuri og Lukas Hradecky etter kampen mot Liechtenstein i november. Foto: TOMI HÄNNINEN / BILDBYRÅN

– Er arbeidernes forhold i Qatar et viktigere tema enn om Finland kommer til verdensmesterskapet som skal være der i 2022?

– Menneskerettigheter er mange ganger viktigere enn fotball. Men om Finland kvalifiserer seg til VM, kommer jeg til å være den første som setter meg på flyet til Qatar. Det høres absurd ut. Jeg sier én ting, men til tross for de vurderingene jeg gjør om temaet, så kommer jeg aldri til å si nei til å spille VM i Qatar.

Riku Riski takket nei til vår treningsleir i Qatar i 2019 av etiske grunner, og det har jeg stor respekt for. Han står for sine meninger. Vi fotballspillere er jo som sauer noen ganger. Vi går dit det blir sagt at vi skal gå, ofte uten en tanke om det er rett eller feil.

Men samtidig er det ikke så svart-hvitt som folk vil ha det til. Det er ikke så enkelt å bare bli hjemme fra en reise med landslaget. Hva skjer om man takker nei til landslaget? Hvilke konsekvenser får det? Men man kan forvente at fotballforbund, klubber og Fifa/Uefa tar beslutninger som er gjennomtenkte og på den måten hindrer at vi indirekte bidrar til å forsterke et system som ikke respekterer menneskerettigheter. Vi på laget kom raskt frem til at Qatar ikke var en destinasjon som passet med de verdiene vi har i det finske landslaget. Derfor ble det ikke leir der i januar i år.

Finland-kaptein Tim Sparv hilser på Armenia-kaptein Henrikh Mkhitaryan før EM-kvalifiseringskampen for et drøyt år siden. Foto: Hakob Berberyan, AP

Les også

I snart ti år har ryktene om korrupsjon skjemmet VM-tildelingen. Nå avsløres detaljene i Fifa-skandalen.

– Hva synes du om at steder som Qatar og Abu Dhabi kjøper fotballklubber og har mye makt over fotballens utvikling?

– Det er ikke en sunn utvikling at visse klubber brukes som politisk verktøy. Mange av disse eierne har ingen forståelse for hvilken type klubb de er kommet til. De viser ingen sympati for hva klubben betyr for supportere og samfunnet. Kombinert med deres kortsiktige filosofi, så er det store sjanser for at det får en ulykkelig slutt og går ut over de menneskene som virkelig brenner for klubben.

– Hvordan kan dagens stjerner bruke sin posisjon til å bli enda bedre forbilder?

– Jeg mener det finnes veldig mange idrettsutøvere som bruker sin plattform til å hjelpe andre. LeBron James bygger skoler og Megan Rapinoe har lenge fokusert på menneskerettigheter. Vi er jo veldig privilegerte, og mange av oss har en fantastisk mulighet til å påvirke.

Jeg tror også at det er noe som kommer med alder og livserfaring. Jo eldre man er, desto mer løfter man blikket og ser livet i et større perspektiv. Iblant lever vi idrettsutøvere som i en boble. Man er så utrolig fokusert på trening, kamp, forberedelser og restitusjon at man iblant glemmer at det finnes en verden der ute. Det er mange som kanskje savner en forståelse av at når man har det så bra som vi har det, så skal man se til å hjelpe dem som ikke har det like bra.

Som kaptein på det finske landslaget har jeg hatt mange henvendelser som jeg har valgt å takke ja til. Jeg har blant annet vært «lese-ambassadør» og forsøkt å få gutter til å lese mer. Jeg har sendt en klimahilsen til vår statsminister Sanna Marin. Og jeg har forsøkt å få folk til å forstå hvor viktig det er at vi skaper bedre forutsetninger for kvinner ute i verden.

Jeg vil gjerne være med på å inspirere den yngre generasjon til å mosjonere, leke og spille mer. Derfor valgte jeg å bygge to mini-fotballbaner ved to skoler, det er nok det jeg er mest stolt over i dag.

Det har vært spennende og givende å engasjere seg med noe annet enn fotball. Livet er for meg så mye mer enn det du gjør på jobb. Jeg håper at spillere kan forstå hvilken ypperlig mulighet man har til å påvirke i samfunnet og at de så det som sitt ansvar å tenke på andre og ikke bare seg selv.

– Hvordan kan fotballen bli mer klimavennlig?

– Vanskelig spørsmål. Fotballens klimaavtrykk er stort, men nå begynner også vår bransje å våkne når det kommer til miljøspørsmål. Jeg tror vi får se et større fokus fra mediene og aktivister som vil se en forandring i verdensfotballen. Også vi må bidra til å oppnå de klimamål som vi strever etter.

– Hvis du fikk velge fritt: Tog, båt, buss eller fly til landskamper?

– Alt avhenger av avstanden mellom stedene. Og hvor mange dager det er mellom kampene. Vi hadde en plan om å ta tog mellom Tampere, der vi skulle spille vår siste kamp før EM, og vår «EM-basecamp» i St. Petersburg. Det hadde vært mer praktisk med fly, men alle på laget ønsket å ta toget. Fordi det er mer miljøvennlig, men også på grunn av det sosiale aspektet. Det synes jeg var en fin beslutning fra vårt lag. En liten sak, men likevel et tegn på hvor vi er på vei. Spillere reflekterer og gjør seg opp sine egne vurderinger, nå gjelder det at også større instanser er med på å ta beslutninger som respekterer miljøet. Å ha EM i 12 land er kanskje ikke en sånn beslutning ...

De færreste trodde kaptein Tim Sparv, landslagssjef Markku Kanerva og Finland skulle kvalifisere seg for mesterskapet da de tapte 2–0 borte mot Italia i den første kvalikkampen i mars i fjor. Foto: Alberto Lancia, AP

Les også

Ronaldinho var verdens beste. Slik er historien om stjernen som måtte feire bursdagen sammen med drapsmenn.

– Hvilke grep kan være med på å minske forskjellen mellom kvinner og menn i idretten?

– Først og fremst skal vi alle gå og se flere kamper, det gir klubbene bedre økonomi som kan skape bedre forutsetninger for våre kvinnelige kolleger. Et suksessrikt VM med mange på tribunene er kult, men det forandrer ikke miljøet nevneverdig for en finsk eller norsk kvinnelig ligaspiller. Det er fortsatt en hverdag der de ofte skal lykkes med å kombinere studier og jobb med elitesatsing i fotball – de fleste forstår at det er langt fra optimalt.

Media må også sette mer fokus på kvinnelige idrettsutøvere, for på den måten å skape flere kvinnelige forbilder. Sponsorene bør øremerke en større del av deres sponsorpenger til jente- og kvinneidrett. Og vi må få flere kvinner inn i viktige posisjoner som tar beslutninger. Alle store institusjoner skal med sine beslutninger og vurderinger se til at de skaper en verden der alle jenter kan ha samme ville fotballdrømmer som gutter.

– Hva er grunnen til ditt samfunnsengasjement?

– Da jeg var ung, var jeg ganske egoistisk og naiv. Jeg trodde at alt kretset rundt meg. Heldigvis får man perspektiv på livet og lærer seg at det finnes andre ting i verden som er viktigere enn fotball. Jeg har fått en større forståelse for at jeg har en sjanse til å bruke min plattform til større spørsmål i samfunnet.

Min far var politisk aktiv da han var yngre. Han var også trener for meg i 10 år. Så jeg har nok sett opp til ham en hel del. Det er blitt naturlig for meg å ha en mening, å ta ansvar og være en av dem som stiller seg opp når det kommer komplekse spørsmål fra journalister.

Jeg er også blitt halvt tvunget inn i denne posisjonen ettersom jeg er landslagskaptein. Som kaptein representerer du alltid hele laget, av og til også finsk fotball som helhet. Det betyr at mange spørsmål rettes til deg, som kaptein. Jeg oppdaget tidlig at i min nye rolle var det ikke bare spørsmål om kamper og taktikk, men også samfunnsspørsmål. Jeg visste at jeg måtte være forberedt på forskjellige spørsmål. Som landslagskaptein kan du ikke bare si «ingen kommentar». Det forventes at du har en mening. Etter hvert har jeg sett på det som en mulighet til å være en del av den offentlige debatten. Det har vært både interessant, lærerikt og veldig givende når man ser at man utgjør en forskjell i samfunnet.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Fotball
  2. Finland
  3. Fotball-EM