Alle elever på videregående og i grunnskole har obligatorisk kroppsøving. At faget er obligatorisk, betyr at alle elever må delta i opplæringen, og de blir vurdert og får en standpunktkarakter i faget. I en kroppsøvingsklasse er det stort elevmangfold. Elevene har ulike kjønn, funksjonsnedsettelser og kulturell og religiøs bakgrunn. Det er også stor variasjon i elevenes erfaring og interesse for å være i bevegelse.
Allsidig bevegelseskompetanse
I tråd med læreplan og pedagogisk litteratur skal derfor en god kroppsøvingslærer ha som ambisjon å undervise slik at alle elever får likeverdige muligheter til å lære. Men hva skal elevene lære i kroppsøving? Ifølge læreplan og forskning skal elevene øve på et variert utvalg av aktiviteter slik at de utvikler allsidig bevegelseskompetanse. Å utvikle allsidig bevegelseskompetanse er noe annet enn at elevene skal trene og være fysisk aktive slik at de får opp pulsen.
Læring av bevegelser handler om at man gjør seg erfaringer og forbedrer kvaliteten på bevegelsesløsninger gjennom øvingsprosesser som pågår over tid. Å utvikle bevegelseskompetanse innebærer også at elevene får erfaring, forståelse og innsikt fra øvingen i ulike bevegelsesaktiviteter. Gode kroppsøvingslærere er opptatt av å tilrettelegge for faglig læring for en mangfoldig elevgruppe. Hvordan får kroppsøvingslæreren til det?
Å anerkjenne elevene må ligge som fundament for lærerens pedagogiske praksis. Forskning viser at det er de «små ting» som er viktig for om elevene opplever omsorg og varme fra læreren. Det kan være at læreren sier hei, bruker elevens navn, gir dem et klapp på skulderen, og at elevene opplever å bli sett. Videre viser forskning at det er viktig at læreren gir elevene mulighet til innflytelse og medbestemmelse i undervisningen, og at elevene opplever at deres kunnskaper og ferdigheter blir verdsatt.
Utforskende oppgaver
For å konkretisere dette litt mer: Det vil være hensiktsmessig å gi elevene utforskende oppgaver som de skal løse sammen i grupper. Her kan læreren eksempelvis gi elevene Youtube-lenker av danser med ulik vanskelighetsgrad, der elevene gruppevis velger seg en dans de skal lære. Etter at elevene har lært seg dansen, kan gruppene lære bort sin dans til en annen gruppe.
Forskning viser at elever som tar del i en slik undervisning, tar hensyn til medelevers erfaringer og ferdigheter når de skal lære dans. Elevene opptrer også støttende ovenfor sine medelever når de går inn i rollen som lærere. Forskning viser også at elever som får muligheten til å velge innhold og strategier når de skal lære, og får mulighet til å både innta rollen som ekspert og nybegynner i gruppearbeid, oppnår dypere og mer meningsfulle læringserfaringer.
Det bør likevel understrekes at utforskende oppgaver krever at oppgaven er klar og tydelig, og at læreren konkretiserer og formidler til elevene hva de skal lære og hva som forventes av dem i slike oppgaver.
Takhøyde
Å ha litt takhøyde i undervisningen er også viktig. Det er lett å glemme at skolen tross alt påtvinger barn og unge å tilbringe mange av døgnets timer på skolen. Nettopp derfor er det viktig å gi rom for at elevene også får lov til å leke, tulle og tøyse litt på skolen. Læreren bør heller ikke være redd for å noen ganger dumme seg litt ut, og kunne være morsom på egen bekostning. Slike lærere oppnår ofte tettere og mer tillitsfulle relasjoner til sine elever, noe som vil ha stor betydning for å være en god lærer i kroppsøving.
Kilder:
Aasland, E. & Haugen, T. (2024). Klasseledelse i kroppsøving – en undersøkelse av ulike undervisningspraksiser. Kroppsøving i praksis: læreplanbegreper, klasseledelse og undervisningsmetode. Universitetsforlaget. Kapittel 4. s. 77 – 92.
Aasland, E. & Ørbæk, T. (2023). Elevsentrert undervisning i dans. Et anerkjennende kroppsøvingsfag. Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 7. s. 165 – 185.
Moen, K. M., Westlie, K., Gerdin, G., Smith, W., Linnér, S., Philpot, R., Schenker, K., & Larsson, L. (2020). Caring teaching and the complexity of building good relationships as pedagogies for social justice in health and physical education. Sport, Education and Society, 25(9), 1015–1028.