I 2021 anslo miljødirektoratet at norske kunstgressbaner sto for rundt 6000 tonn plast hvert eneste år. Onsdag ble det kjent at EU-kommisjonen vil forby gummigranulat som brukes i banene.
Overgangsperioden er satt til åtte år, men kunngjøringen skaper trøbbel umiddelbart. Forbudet kan koste europeiske klubber over 100 milliarder kroner, formidlet NTB.
– Det er mange klubber som tar kontakt med oss. Mange er bekymret for betydningen det vil ha for dem i dag og i fremtiden, sier Øyvind Moltubakk til VG.
Han er anleggssjef i Norges Fotballforbund.
– Hva varsler dere nå klubbene om?
– Foreløpig kan man drifte som normalt, men dette vil komme som en flodbølge. Selv med en overgangsperiode på åtte år, er målet til EU-kommisjonen å kvele markedet for mikroplast, hindre tilgjengelighet, hindre nybygging med gummigranulat og sørge for at banene må skiftes ut så fort som mulig.
Utfordringen er at det ikke er en felles enighet om et godt alternativ til gummigranulatet. Norges Fotballforbund vil jobbe politisk internasjonalt for å forlenge overgangsperioden.
Klubber og spillere frykter farlige baner som bidrar til skader, eller ikke er spillbare. Det er i tillegg økonomiske kostnader ved å endringer på kunstgress.
– Vi står i en veldig vanskelig og fortvilet situasjon akkurat nå, sier Benedikte Stiff til VG.
Hun er styreleder for SFK Lyn, den største breddeklubben i Oslo. I fjor høst ble hovedbanen på Kringsjå erklært ubrukelig på toppnivå. Siden den gang har damelaget i Toppserien måttet spille på Grorud.
I desember vedtok Oslo kommune at over åtte millioner kroner til rehabilitering av banen. Da var jubelen stor.
– Men det var lagt inn en klausul om at det må skje med organisk innfyll, som kork. Dermed ble gleden snudd til fortvilelse. Det vil i praksis si at banen ikke vil være mulig å bruke på vinteren, for kork fungerer ikke bra da, mener styreleder Stiff.
Ifølge Lyn-lederen vil klubben heller ikke ha økonomi til de økte driftskostnadene ved bruk av et såkalt organisk innfyll i stedet for gummigranulat.
VG får opplyst fra Oslo kommune at en ny, stor bane har en kostnadsramme på rundt 12–15 millioner kroner. Omar Samy Gamal (SV) er byråd for kultur, idrett og frivillighet i kommunen.
Han var forberedt på EU-kommisjonens innstilling. Selv kjører Oslo en hard linje mot gummibruk. Byrådet har bestemt at minst 45 prosent av kommunens kunstgressbaner skal være fri for plastholdig fyllmateriale ved utgangen av neste år.
Nå vil de ikke bygge noen nye baner som inneholder gummi.
– Det er veldig mange som krisemaksimerer nå. Det har jeg forståelse for, men vi må ha is i magen. Vi skal finne de nye alternativene for kunstgressbaner. Når det dukker opp problemer, som vi har sett, skal vi inn og løse de problemene. På den måten utvikler vi baner for fremtiden, sier Gamal til VG.
– Denne diskusjonen blir så prinsipiell at sunn fornuft blir helt borte. Når byråden sier at Oslo kommune står sammen med klubbene i dette, har vi til gode å se hva det betyr, mener Lyns styreleder Benedikte Stiff.
Lyn ber nå om at bystyret omgjør vedtaket fra i fjor og gir dem unntak til å bruke gummigranulat. I mellomtiden håper styrelederen at forskere kommer opp med et produkt som fungerer likt som gummi.
– Vi heier på at det kommer fullgode erstatninger for organisk innfyll, men vi tror det er veldig uklokt av Oslo kommune å bruke Kringsjå som prøvekanin for noe som er dokumentert at ikke virker.
– Hva syns du om at norske klubber står for mange tusen tonn mikroplast i året?
– Da vil jeg tro at det er regnet inn også med baner uten granulatfangere. Med utgangspunkt i våre tiltak, er det helt minimalt av de tonnene som kommer fra Kringsjå 1 i hvert fall.
Byråden i Oslo opplyser at de blant annet har nedsatt et ekspertteam som jobber med kunstgress. Bare i 2023 vil kommunen bytte ut gummigranulat eller rehabilitere 18 baner til en anslått kostnad på 100 millioner totalt.
– Dette er et kjempestort prosjekt. Og vi må jobbe sammen. Det betyr at staten må være med på å ta en del av regningen fremover. For det koster mer å bygge baner som ikke er helt ferdige når de åpnes, siden vi vil måtte gå inn og gjøre justeringer i etterkant, sier Gamal.
Han mener at det er noen klubber som er fornøyde med strategien. Samtidig har Gamal forståelse for frustrasjonen andre utviser.
– De er bekymret for egenskapene på banene i deres klubb, men det nytter ikke å peke på fortiden og si at vi skal dit. For gummitoget har gått. Jeg trenger at klubbene sier ifra om hvilke utfordringer de har når vi legger et nytt kunstgress-system. Så skal vi bidra til å fikse dem.
Ifølge anleggssjefen i NFF finnes det foreløpig ikke et fullgodt alternativ til gummi. Når det kommer, vil også Moltubakk stille seg en umiddelbar transformasjon.
– Da skal vi over. Men vedtakene må ikke slå tilbake på banene som er bygget nå og de siste årene. Vi jobber sammen med Det europeiske fotballforbundet for å få en lengre overgangsperiode slik at vi kan bygge baner i dag med gummigranulat og får mer tid til å forske, sier Moltubakk til VG.
Kyrre Alvær er styreleder for Klemetsrud. I 2021 la de en ny syverbane uten bruk av gummi, og han forteller om en suksesshistorie.
– Vi er kjempepositive. Vi har laget en kunstgressbane med kokos og kork som fungerer veldig bra for spillere i alle aldre. Vi har hatt den i to vintre, og vil absolutt anbefale det, sier Klemetsrud-sjefen til VG.
Han opplyser at det var et poeng for dem med en miljøvennlig løsning. Fordi klubben tok kostnadene selv, fant de frem til et lite selskap fra Italia.
– Om vi har vært superheldige med leverandør og produkt fra Italia, det vet jeg ikke, men da snøen forsvant, var den spillbar med engang. Og da Skeid hadde store problemer med korken i fjor, dro jeg rett opp til vår bane for å sjekke. Da var den 100 prosent spillbar. Så jeg tror det har mye å si hvilken teknologi du bruker.