KRISTIANSAND: – Jeg så ikke den komme. Det var veldig overraskende, og veldig hyggelig å få den beskjeden, sier Per Sigurd Løyning til Fædrelandsvennen.

50-åringen møter oss på Solsletta i Tveit. Han har omtrent vært like mye her som hjemme. Først som spiller, deretter som trener og leder siden 1998. Nå er han leder av fotballgruppa i klubben med de gule og svarte draktene. Lørdag 5. november kan han stikke av med ildsjelprisen for 2022 for sin innsats for idrettslaget som holder til ikke så langt fra Kjevik.

Stem på din kandidat under.

Du kan kun stemme én gang. Avstemningen varer fram til fredag 4. november klokka 09.00. Vinneren utropes på Idrettsgalla Sør i Aquarama 5. november.

– Det gir meg veldig mye, egentlig mer enn jeg føler at det tar av min tid. Jeg omgås jo mange hyggelige folk i det jeg kaller fotballfamilien, som har ganske mange like interesser som meg, sier Løyning, som beskriver arbeidsmengden i Tveit som «litt hver dag».

Kontaktlæreren og rådgiveren på Ve skole var aldri vond å be da gamleklubben trengte frivillige på slutten av 90-tallet . Å følge barn og ungdom både i skolehverdag og på fritiden er antakelig et fortrinn. Han beskrives som «den trygge voksne». Ikke bare gir han tips og triks om fotball eller skole, men også om livet generelt.

– Gull verdt

– Han er definisjonen av en ildsjel. Han gir masse, er positiv, løsningsorientert og stiller alltid opp. Han er en mann som er gull verdt for Tveit, sier daglig leder Terje Nordahl.

– Tveit betyr veldig mye for meg. Det var klubben jeg var i som barn, og siden kom tilbake til som voksen. Jeg er en Tveit-gutt, konkluderer Løyning, som beskrives som en type alle klubber trenger, i en tid der det oppleves at det er vanskeligere å få folk til å stille på dugnad for idrettslag og foreninger.

– Det diskuteres ofte hos oss. Er dugnadsånden i ferd med å forsvinne? spør Nordahl, før han halvveis konkluderer på Tveits vegne.

Dugnadsgjengen eldes

– Vi merker det i Tveit også. Det er flere som vil kjøpe seg ut av dugnader i stedet for å stille. Vi sitter igjen med en liten hard kjerne som alltid stiller opp. Den kjernen blir dessverre mindre og mindre, sier Nordahl.

– Kanskje eldre og eldre også?

– Det gjør den også. Den kjernen blir eldre og eldre, humrer Nordahl.

– Vi er mange som har vært med i mange år, istemmer Løyning.

Han ser ingen grunn til å slutte riktig ennå med noe som er blitt en viktig del av livet hans.

– Det er klart det kan være mye i perioder, og det er ikke alltid like festlig. Det kan dukke opp ting i min rolle som gjør at det også kan være litt tungt.

– Som hva da?

– Det vil alltid være litt uro og støy. Det kan være spilleroverganger, diskusjoner om trenere eller andre episoder som skjer rundt fotballen. Slik er det jo. Det er adrenalin ute og går, så må man av og til ta tak i det, forklarer Løyning, før han legger til:

– Det er fortsatt gøy. Så lenge jeg synes det er gøy, fortsetter jeg.