RANHEIM — BRANN 0-0: 0-0 mot Ranheim høres ikke ut som det helt storre, dagen etter at Kristiansund avga poeng hjemme mot Follo. Men Branns defensive kvaliteter tror jeg kan vippe duellen med opprykksrival Kristiansund i favør Brann.
Selvfølgelig kan en irritere seg over at det ikke ble tre poeng på en dag da også tetrival Sogndal tapte. Men i et større perspektiv synes jeg Brann-kursen er så stø at det er all grunn til å være optimistiske på lagets vegne.
Mediene meldte at Brann satte rekord mot Ranheim. Det er feil.
Brann-børsen mot Ranheim: "En praktfull finte. Det var det hele."
For en skal ikke glemme at dette var Branns kamp nr. elleve på rad uten tap. Det står respekt av det, for selv om det er nivå to i norsk fotball, så er det en prestasjon å klare å nullstille seg foran hver kamp, og finne nivået som sørger for at laget ikke går av banen med tap. Det er det først og fremst et bunnsolid forsvar som er årsaken til.
En har neppe vært så nære nederlag den siste tiden som i Trondheim, for det var Ranheim som skapte de fleste og største sjansene. Brann hadde ballen mye, men fant ikke ut av et godt organisert Ranheim-lag som har vært ett av formlagene i serien den siste tiden. Under Ola By Rise har trønderne plukket jevnt med poeng, og på eget kunstgress er laget ikke enkel å hamle opp med.
Det hadde nok Brann gjort om de hadde spilt på sitt beste, men det ble ikke nok tempo over angrepsspillet som aldri var i nærheten av taktene fra Fredrikstad-triumfen. En fikk ikke utnyttet farten til de tre på topp, først og fremst fordi Ranheim som regel fikk tid til å organisere sin defensiv.
Brann står med 11 kamper uten tap i 1. divisjon og kjemper om opprykk. Det er et mirakel, skriver Doddo.
Det var tilløp og en del muligheter som kunne og burde gitt uttelling. Kristoffer Barmen var nærmest da han ble fint frispilt av Fredrik Haugen, men Barmen er ingen notorisk goalgetter og misbrukte muligheten. Ellers ble det mest nestenmuligheter som følge av feilvalg, og upresise sistepasninger.
Når en ikke lykkes offensivt, er det i det lange løp trygt og poenggivende å ha et bunnsolid forsvar. Det har Brann om dagen. Lars Arne Nilsen valgte å satse på Piotr Leciejewski og Bismar Acosta igjen etter karantene, og begge spilte godt. Spesielt Leciejewski vartet opp med noen redninger som var avgjørende for at Brann kunne ta med seg det ene poenget hjem.
Se høydepunktene: Her burde Kristoffer Barmen avgjort kampen.
Å stenge butikken på dager da en ikke har den offensive flyten som en ønsker, er en viktig egenskap i fotball. På de ni siste kampene har Brann holdt nullen fem ganger. Det viser at Lars Arne Nilsen har prioritert rett, og bygget sitt lag bakfra. Slik det skal og bør gjøres. Så får vi leve med at det av og til ikke blir festfotball og trepoengere.
Kristiansund har overbevist og synes å bli motstanderen Brann bør ha bak seg på tabellen skal det bli snakk om direkte opprykk. Det ligger an til en thrilleravslutning på sesongen, der oppgjøret Kristiansund-Brann 4. oktober blir en nøkkelkamp.
Ser en på kampprogrammet så synes jeg Brann ser ut til å ha det greieste programmet igjen. Ikke minst fordi de har fire av seks kamper - mot Bryne, Jerv, Bærum og Hødd - hjemme på Stadion. De to bortekampene som gjenstår er Kristiansund og Nest-Sotra. Kristiansund har fire bortekamper og kun to hjemme igjen. Jerv, Sogndal, Åsane og Strømmen er oppgjørene borte som venter Kristiansund, mens de møter Brann og Hønefoss på eget kunstgress.
I fotball handler det om å vinne. Men mot Ranheim var ett poeng også til å leve godt med.