Det skriker i hengslene da døren fra garderoben åpnes. Ut stiger lukten av svett hockeyutstyr opp i neseborene. Et brøkdels sekund senere kommer en nydusjet Brendan Brooks ut av døra. Svettelukten erstattes av parfyme.

Jordal Amfi: Et mesterverk i 1952. En skraphaug i 2014. Historien sitter i veggene. Det gjør også mugg, fukt og rotter. Et bøttekott av en garderobe. Vegger med sprukken maling. Sprukne gulvmatter som har ligget der i en årrekke. De har blitt tråkket på av skøytene til Bjørn «Botta» Skåre, Petter Thoresen, Scott Hartnell, Mats Zuccarello og Sondre Olden.

Kontrastene er store til det Brendan Brooks skal se og oppleve i dag. Det er fem år siden poengkongen forlot Stavanger. I dag er han tilbake. Som Vålerenga-spiller.

I DNB Arena: En splitter ny ishall. Med både tett tak og komfortable seter. Lukten av noe nytt. En ishall med vannrett tak og like mange seter på hver side av isflaten. En moderne hall.

I dag returnerer Brendan Brooks til sine gamle fans i en stappfull hall. 4300 mennesker. Heksegryte, storkamp og hatoppgjør.

Forstår buing

— Det blir en stor kamp. En kamp om serieledelsen og et slags homecoming-party for meg, sier Brooks.

Han smiler. Så blir tonen mer alvorlig:

- Jeg skjønner godt hvis fansen ikke er glade for å se meg igjen. Jeg spiller jo for den største rivalen. Det er slik hockey er.

Vi går ut av Jordal Amfi. Inn i bilen. Kjører til en kafé i nærheten av Oslo Spektrum.

Kveldens kamp blir noe helt annet hva Brooks opplevde i Siddishallen. Der Oilers spilte da Brooks var Stavanger Oilers' poengkonge fra 2007 til 2009. — Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake. Det blir utrolig spennende å se den nye hallen - og kjenne lukten.

Minnene begynner å strømme på mens han snakker om kveldens kamp. Minner fra kamper, scoringer og jublende fans.

Kafeen er på størrelsen med midtsonen i DNB Arena. Vi går inn fra den ene utvisningsboksen, noen meter inn i kafeen, og setter oss på et bord helt inntil veggen. Veggen er rød. Tre illustrasjoner av jenter er malt på veggen.

Kommer til å juble

— Jeg husker fansen fra Stavanger så godt. De hadde rop og sanger om meg. Jeg pleide alltid å kaste bestemannsprisen min opp på tribunen, sier Brooks.

Han tar en tenkepause.

— Det blir en spesiell kamp. Stavanger var mitt første lag utenfor Nord-Amerika. Det blir rart å stå på den andre siden.

- Hvordan vil du reagere om du scorer?

— Hands up, svarer han raskt.

— Jeg blir alltid glad for å score. Det må være slik. Jeg håper fansen blir glad på mine vegne, men jeg tror at de samtidig vil være forbannet på meg, sier Brooks.

Ingen partyløve

Hvorfor forlot han egentlig Oilers, Brendan Brooks? Poengkongen. Canadieren som likte seg så godt i Stavanger. Publikumsfavoritten som folk i Stavanger likte så godt. Stjernespilleren som fortsatt hadde ett år igjen av kontrakten.

— De kalte meg inn på kontoret og fortalte at de ville gå en annen vei. Jeg hadde høy lønn, og de ønsket å spre pengene mer utover. Dette var på samme tid som arenaplanene begynte å bli skikkelig seriøse - og det skulle kuttes penger på sportsbudsjettet, sier Brooks.

— Spillere som Anders Myrvold, Jonathan Zion og Brendan Brooks fikk nok mye respekt med sin væremåte, men de laget også mye bråk. Hvis jeg fikk velge, ville jeg heller vært foruten dem, sa en ærlig Strandfeldt til Aftenbladet i 2011 - to år etter at Brooks forlot Stavanger.

Det ble spekulert på at Brooks ofte fant veien til barer og utesteder etter treninger og kamper, sammen med Jonathan Zion og Anders Myrvold. Alle tre fikk et stempel som festløver.

Brooks smiler. Rister på hodet. Han føler det stempelet er ufortjent.

— De som kjenner meg vet at jeg ikke er en festløve. Det er morsomt å høre at slike ting flyter rundt i rykteverden, sier han.

— Vi var ofte ute og spiste middag. Og da ble det gjerne en øl eller et glass vin. Men jeg gikk alltid hjem tidlig. Hva som skjedde etter at jeg dro vet jeg ikke.

Viktig å trives utenfor isen

Fem år senere er Brendan Brooks 35 år. Gift. Men fortsatt den samme. Den som liker å være sosial. Gå ut å spise. Ta seg et glass vin. Eller en øl. Men til rett tid.

— For meg er det viktig å trives utenfor isen for å prestere. Jeg liker ikke å sitte inne hele dagen. Jeg er en sosial fyr som liker å møte nye mennesker. Oilers var ikke så glad i det, sier Brooks.

— Hvis jeg hadde vært en partyløve hadde jeg ikke klart å prestere slik jeg gjorde på isen. Jeg har festet, jeg også. Men aldri dagen før kamp, aldri to dager før kamp, aldri tre dager før kamp.

Etter kontraktsbruddet med Oilers gikk Brooks til Langnau i Sveits. Ett steg opp. I alle fall på den tiden.

— Det var en god løsning for alle parter. Jeg har ingen vonde følelser overfor Oilers. Jeg elsket tiden i Stavanger. Det var vanskelig å forlate laget, men det åpnet opp noen muligheter, sier Brooks.

«Shampo» er grunnen

Etter et godt år i Sveits debuterte Brooks på landslaget i Sprengler Cup. Siden har det gått nedover. Først var han ute i fire måneder etter å ha blokkert et slagskudd med ansiktet.

Forrige sesong pådro han seg en kneskade og var ute mesteparten av sesongen. Dette er første sesongen på flere år at Brooks er skadefri.

I sommer gikk han til en klubb i Østerrike, men trivdes ikke. Da Vålerenga kom på banen var valget enkelt.

— Det var det beste tilbudet jeg hadde nå. Og jeg respekterer virkelig Espen Knutsen. Det var en stor grunn til hvorfor jeg kom til Oslo. Selv om jeg er 35 år lærer jeg av ham.

- Hva ville du svart om Oilers kom med et tilbud samtidig som Vålerenga?

— Jeg har ikke tenkt på det, men når du stiller spørsmålet begynner jeg jo å tenke.

Det blir stille.

— Jeg hadde kanskje tatt det. Det er vanskelig å si.

I dag spiller uansett Brendan Brooks for Vålerenga. I Stavanger. De to beste lagene i Norge møtes. Vålerenga leder tabellen med ett poeng etter Oilers-tapet borte mot Sparta.

Vålerenga slo Frisk Asker 7-1 - en oppløftende seier for et VIF-lag som har slitt etter julepause. Også de tapte mot Sparta.

— Vi har hatt dårlig flyt. Vi har ofte mange skudd, men slitt med å sette dem i mål. Samtidig har vi vært for dårlige defensivt, sier Brooks.

Etter kveldens kamp har alle lagene møtt hverandre fire ganger. Ni kamper gjenstår. Laget som vinner vil ha et forsprang før de siste kampene.

— Dette er en utrolig viktig kamp. Kampen om førsteplassen.