Åtte minutter var igjen av andre ekstraomgang da Tyskland avgjorde det som var en jevn finale fra begynnelse til slutt. Rettferdig nok, slik det også ville vært rettferdig med argentinsk seier.

I så jevne kamper er det det ene gylne øyeblikket som teller, og det var tysk.

Favorittseier

Tyskland var favoritter, det mente jo de fleste. Men kanskje var dette dagen da Manuel Neuer ville gjøre en feil, som alle keepere gjør i blant?

Dagen da argentinsk nærspill ville stanse den tyske flyten? Ville det vise seg at semifinalen mot Brasil ikke var bra for tyskerne, siden det gikk så lett?

Og ville dette bli dagen da Lionel Messi lurte alle – og avgjorde kampen enda en kamp? Eller motsatt, dagen da pappaen hans fikk rett, gutten er utslitt.

Vi merket oss at Neuer var først ute til oppvarming av de tyske spillerne, Messi av de argentinske. Markerte selvtillit. Skulle duellen mellom disse to bli avgjørende?

Så mange spørsmål som ventet på svar.

Heltent Messi

Ett av svarene fikk vi straks. Messi var i perleform, og Tyskland hadde valgt å møte ham som de møter alle andre spillere, med lagarbeid. Ingen hadde frimerkejobb, det fikk gå som det ville.

Nei, det ligger vel ikke for Joachim Löw å gjøre som Nederland gjorde, sette sin bryskeste mann på Messi og drepe hans forsøk på dribleserier før de kom i gang.

Det kunne bli dyrt, tenkte nok de fleste da Messi satte i gang. Han var briljant i hele første omgang, slik hele kampen var det. Dette kunne i hvert fall ikke bli målløst.

To store sjanser

Det så ut som en 3-3 kamp, men det var 0-0 ved pause, enda Benedikt Höwedes headet i stolpen fra femmeteren ved omgangens slutt.

Det hadde likevel ikke vært omgangens største sjanse, for den fikk Gonzalo Higuain en halv time tidligere. Det var bare å spasere inn og gi Argentina ledelsen etter en brøler i det tyske forsvaret. Men Higuain fikk Neuer-skrekk og skjøt sitt dårligste skudd siden lilleputtalderen.

Salig stemning

Etter pause satte Argentina inn Maradonas svigersønn, Sergio Aguero, en respektert måltyv. Men ikke så fryktet som Messi.

Kristus-statuen på Corcovado-toppen lyste noen sekunder på storskjermene og satte oss i religiøs andektighet en stund, men det var ikke mulig å holde øynene borte fra kampen. De fleste av de 78.000 på Maracana var andektige nok bare ved å være der. Larmende andektige, hvis det går an.

Jevnt hele tiden

Andreomgangen bølget som den første. Tyskland hadde ballen mest, men ellers var det ikke mulig å spå. Hvem våget, en halv time før slutt, å sette store penger på ett av disse lagene?

Men var det ikke slik at tyskerne etter hvert fikk kontrollere ballen litt mer, trille i den avanserte Barcelona-stilen som Löw dyrker, overta kontrollen? Ble det sjanser av det? Nei bare nesten, og det begynte å tørke ut i den andre enden av banen også.

Messi trakk seg bakover for å komme inn i spillet tidligere, og det ga samtidig Tyskland sjansen til å stanse ham før det ble virkelig fare på ferde. Giftbrodden var trukket inn.

Sjansene forsvant

Slik denne kampen startet, kunne den aldri bli like fattig som Nederland-Argentina, trodde vi. I en periode lignet det. Vi fikk de samme nærkampene, den samme enorme seiersviljen tatt ut i forsvarsspillet, en stillstand som når som helst kunne eksplodere i en avgjørende hendelse.

Tyskerne la om, begynte å presse høyt, gamblet på at Messi fortsatt ikke skulle ødelegge dem. Messi virket trøtt, mistet ballen flere ganger og hang med hodet. Det var vel for å lure dem. Men det ble ekstraomganger.

Avgjørelsen

Det første som skjedde i ekstraomgangene, var at Mats Hummels lurte seg selv, slik at Rodrigo Palacio kom alene med Neuer og vippet ballen utenfor. Neuer-skrekk igjen.

Denne følelsen av at Messi ville gjøre seg legendarisk, ville ikke slippe taket. Ikke før 112 minuttene var spilt, og Messi var like målløs som i de andre sluttkampene.

Det var innbytteren Mario Götze som holdt oppvisning da han demonstrerte det talentet som tyskerne har tillagt ham, dempet ballen på brystet og feide ballen i motsatt nettvegg.

Kampen endte med en frisparkduell Messi-Neuer. Messi tapte.

Denne generasjonen tyske fotballspillere har endelig gått helt til topps. Seks av dem var med i U21-mesterskapet i 2009, de fleste av dem er fortsatt unge.

De er fortsatt på vei oppover, lover trener Löw. På ferden tok de med seg et verdensmesterskap.