Ikke før var 4-3-3 systemet på Lerkendal revitalisert, så går sannelig Sverige bort og vinner hele U-21 EM, med det "forhistoriske" 4-4-2 systemet.
To flate firere defensivt som jobbet sokkene av seg, og to spisser som jobbet hardt for laget begge veier på banen. Og man så sannelig igjen langpasningen som et bevisst angrepsvåpen også.
Sverige må brutalt ha revet ned manges illusjoner om den neste farbare, moderne fotballveien.
Man snakker og skriver om fotballens rivende utvikling til øyet blir både stort og vått. Fotballakademikerne, og den økende massen av såkalte fotballeksperter, kommer med stadig nye ord og utrykk, som føyes til det allerede rike vokabularet.Falske niere og såkalte sittende midtbanespillere er ferskvare, og tallkombinasjonene trenere bruker for å synliggjøre moderne formasjoner kjenner ingen begrensninger. Her blir både 4-3-1-2, 4-2-3-1 og 4-1-3-2 brukt med både èn og to sittende midtbanespillere.
Som en digresjon; Sveriges to drivende gode, sentrale midtbanespillere (beklager om jeg forenkler rollebetydningen) 2 x Oscar, representert ved Oscar Hiljemark og Oscar Lewicki, satt ikke mye på midtbanen for Sverige. De løp. Løp som godt dresserte jaktbikkjer i fjellet i 2 x 45 minutter i hver eneste kamp. I finalen 30 minutter til. Imponerende.
Svensk kommentator mener Norge fortsatt har overtak på Sverige
Det som var så flott med Sverige var at det var så ærlig, enkelt og helhjertet. Litt som det kommersielt ofte brukte ordtaket; det enkleste er ofte det beste.
Prosjektet var tilbake til røttene. De svenske fotballrøttene. Tilbake til hva fotballen handler om. En for alle alle for en. Det helt grunnleggende i kampsporten fotball; knallhard jobbing, disiplin, lojalitet, kollektivitet, mange løpemeter, duellvilje, aggresivt førsteforvar og tro på at alt er mulig. Samt det aller viktigste, gi aldri opp. Stå på til siste slutt.
På Lerkendal har noen i flere år snakket om tiden før og etter Nils Arne Eggen. De som ikke visste bedre snakket mye om at det Eggen tidligere representerte, ikke var godt nok nå.
I uvitenhet snakket de om at hans tankegods var ute på dato. Bokstavelig talt. Det har nok fratatt klubben noen seriegull. Og mere til. Jeg undrer av og til hva de tenker i dag, når de har møtt seg selv i døren?
Nå er Rosenborg igjen landets suverene klubb. Ledet av en trener som har gått i trenerlære hos mesteren over alle mestere i norsk fotball. De spillere 4-3-3 og dyrker kantspillet, indreløpernes bevegelser og bruken av sidebackene.
Samhandling er igjen på agendaen. Rosenborg trener sikkert best av alle norske klubber, og fremstår som et lag med mye ork, kvalitet og spillerglede. Kåre Ingebritsen har ikke foretatt noen fotballrevolusjon. Han har tatt tak i det beste fra fortiden og tilpasset det nåtiden. Og det er mer enn godt nok. Og må være et stort tankekors for mange. Både intern og eksternt.Unge Sverige fremstod som fotballnasjonen Sverige har fremstått i mange tiår. Solide og hardtarbeidende. Man kunne se den røde tråden fra blant andre Sven-Göran Eriksson, Gunder Bengtsson, Lars Lagerbāck og Erik Hamren. Mye attityd er fellesnevneren.
Unge fotballspillere trenger gode rollemodeller. De trenger å finne spillertyper de kan lære av og identifisere seg med. De færreste — om noen - kan bli en ny Messi eller Neymar, men ganske mange kan bli like dedikerte som Oscar Lewicki og Oscar Hiljemark.
Fotballsensasjon: Sverige ble europamestere etter straffedrama
Malmøtrener Åge Hareide har sagt det så mange ganger; at svenske fotballspillere har en flott og profesjonell innstilling til idretten. At norske utøvere har noe å lære av den svenske kulturen. Det fikk vi bekreftet i Tsjekkia.
Sterke fotballnasjoner som Spania og Nederland klarte ikke å kvalifisere seg til mesterskapet. Italia stilte med et sterkt mannskap med spillere som spiller i italiensk Serie A, Portugal med spillere som er etablerte i store klubber, Tyskland med etablerte Bundesligaspillere og England med flere fra Premier League.
Og så ble det vår "lille" nabo i øst, Sverige som vant hele turneringen. Og de eneste som så ut som om de virkelig trodde på det, var dem selv. Spillerne og støtteapparatet. Den kollektive prestasjonen var enorm. Og de kan ikke roses nok.
Fyra fyra två er död, lenga leva fyra fyra två.