Trener og pappa Gjert Ingebrigtsen var isolert sett overveldet over sønnens prestasjon på 1500 meter på Olympiastadion tirsdag kveld. Likevel var faren ikke helt tilfreds med at medaljen glapp.

— I dag røyk medaljen, og det er min feil, sa han like etter at Henrik Ingebrigtsen var løpt i mål på tiden 3.35,43 og flyttet den norske rekorden med nesten ett sekund (fra 3.36,39).

I 1960 leverte Arne Hamarsland fra Bergen 9.plass i OL i Roma. Tirsdag gjorde Henrik Ingebrigtsen fra Sandnes en av de sterkeste prestasjonene noen nordmann har levert på friidrettsbanen med sin 5. plass. Og det på 1500 meter som samler løpere fra alle verdenshjørner.

-¿5. plass er 5. plass, men når vi vil vinne, er 5. plass fortsatt bare 5. plass, sier Gjert Ingebrigtsen.

- Vil ha medalje i VM

Da han møtte sønnen i pressesonen på olympiastadion i London, var det tydelig at Henrik Ingebrigtsen hadde tidenes mulighet til en historisk OL-medalje. Det visste både pappa, Gjert, og Henrik selv.

— Jeg fulgte helt feil løper, sier Ingebrigtsen.

- Hvem sa du skulle følge han, da?

— Han, sier Ingebrigtsen og peker på faren. – Men det er ikke bare hans skyld, skynder han seg å legge til.

— Medaljen var innefor rekkevidde. Målet er alltid å løpe raskere enn de andre, men jeg må være såpass realist at en 5. plass er jeg alt i alt kanonfornøyd med. Hvis jeg kommer meg til en VM-finale neste år ( i Moskva) skal jeg være med og kjempe om medaljene.

- Sterkere enn jeg trodde

For planen var at Ingebrigtsen skulle følge løperen fra New Zealand (Nicholas Willis, sølvvinner fra Beijing), men han løp ikke fort nok i forhold til feltet, det oppdaget Ingebrigtsen for sent.

— Jeg trodde jeg hadde funnet rett rygg da det var 450 meter igjen, men det viste seg at han jeg var sterkere enn det jeg trodde, og han var svakere enn det jeg trodde. Jeg vil ikke si at jeg sovnet, men jeg ble litt passiv da det var 450 meter igjen. Jeg våknet da det var 200 meter igjen og begynte å kjøre på, men neste gang da vet jeg hva jeg skal gjøre annerledes for å løpe et par sekunder fortere, sier Ingebrigtsen.

Både i forsøket og semifinalen i OL, føler han at han har fått klare signaler om at det er mulig å henge med helt oppe i verdenstoppen.

— Jeg blir ikke skremt av det jeg ser. De er gode, men de er ikke bedre enn meg. I finalen var jeg forberedt på å springe på norsk rekord. Jeg visste jeg var god nok til å gjøre det, men åpningen ble faktisk litt sen.

— Senere enn jeg forventet. Jeg vet ikke om jeg ikke var fullt så tent og skjerpet da jeg sto på startstreken. Forberedelsene i forkant av løpet, tok veldig lang tid og tappet meg for energi, sier Ingebrigtsen, som våknet mot slutten:

— Det gikk opp et lys for meg da det var 300 meter igjen. Jeg var ikke der jeg skulle være. Jeg var for langt bak. Men på en annen side, hvis jeg hadde vært litt for vill fra det var 600 meter igjen hadde jeg kanskje brukt for mye krefter. Jeg gjorde det vanvittig bra, men jeg kunne gjort det litt bedre. Det var på ingen måte et maksløp, sier Ingebrigtsen.

Hjem onsdag

Allerede onsdag formiddag setter familien Ingebrigtsen seg på flyet med kurs for Sandnes. De suger ikke lenge på OL-karamellen.

Hjemme i Sandnes skal Henrik Ingebrigtsen få noen gode treningsdager og forberede seg til sesongavslutningen.

— Vi har en solid jobb å gjøre der hjemme. Det er bare å komme i gang, sier Gjert Ingebrigtsen.