Frankrike kom til EM som favoritt. I dag reiser de hjem utslått, såret og med ett poeng som status. For uten en fotballens Napoleon funker ikke Frankrike.
Ingen Napoleon, ingen suksess
Både Italia og Frankrike har slurvet med fornyelsen. De to VM-finalistene fra 2006 ankom EM med bøttevis av rutine. Og trodde det var nok.
Italia hanglet videre og har individuelle ferdigheter i sitt lag som fortsatt kan føre dem svært langt. For sluttspillhistorien er full av eksempler på at lag har spilt seg gode, og det er ikke alltid de som starter mesterskap best som står igjen som vinnere. Snarere tvert imot.
Frankrike har startet fornyelsen, men for sent. Og fransk fotballhistorie viser at storhetstidene kan deles i to. Felles for dem begge er at det var en superstjerne – en Napoleon – og ti gode fotballspillere som sørget for titlene. Michel Platini var en verdensstjerne da han ledet Frankrike til EM-gull i 1984. Zinedine Zidane var også en fransk ledestjerne i årevis og sterkt delaktig i VM-gull, EM-gull og en tapt VM-finale. Frankrike er i sitt første sluttspill på 16 år uten Zidane. De har spilt som om han fortsatt er med. Som om en magiker skal komme opp med de kreative løsningene. Frankrike-sjef Raymond Domenech har blundet i timen og ikke forberedt Frankrike på generasjonsskiftet.
Han kom til EM med halvparten av spillerne over 30 år, med masser av erfaring, men med de beste fotballårene bak seg. Den andre halvdelen var unge, lovende spillere med potensial. Som Samir Nasri og Karim Benzema. Men som ikke har fått den nødvendige internasjonale erfaring i tide. Domenech måtte satse på aldrende profiler som Claude Makelele (35), Lilian Thuram (36) og en snart 31 år gammel spiss i Thierry Henry, som har vært skadet og ikke har briljert i Barcelona. Det var ikke godt nok. Derfor reiser Equipe Tricolor hjem med flagget på halv stang.
Mens commisario tecnico Roberto Donadoni fikk en ny sjanse med straffescoringen til Andrea Pirlo, fulltrefferen til Daniele de Rossi og hjelp fra golfkameraten Marco van Basten, som ledet sitt Nederland til seier mot Romania. Men Donadoni sitter ikke trygt i stolen så lenge Italia sliter som de gjør. Slikt snur imidlertid raskt i internasjonal fotball, men da må Donadoni snart bestemme seg og finne laget han har søkt etter på sine to år som landslagssjef. 65 spillere har fått sjansen hos Donadoni, noe som vitner om en trener som famler og har slitt med å finne suksessoppskriften.
Nå har Italia fått en ekstra mulighet, og slik skal en ikke undervurdere. Ikke minst i en fotballnasjon som lever under mottoet om at resultatet kommer ubetinget i første rekke. Og vinneren har alltid rett! Derfor tror jeg Italia blir en vrien motstander for Spania i søndagens kvartfinale, en latinsk duell mellom to fotballgiganter.
Imens slikker en annen latiner sine sår. Frankrike har ingen Napoleon verken i politikk eller fotball. Derfor sliter Frankrike på alle fronter om dagen. Det er ikke bare Nicolas Sarkozy som møter motgang. Fransk fotball er for første gang på lang tid ute av kampen om de gjeve medaljene.