Vi kan konkretisere den pågående krigen litt mer. Dette handler først og fremst om en isfront mellom kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og idrettspresident Tom Tvedt. Idretten betaler prisen for at presidenten forsøkte å bite den hånden som fôret dem.

Pressemeldingen idrettsforbundet sendte ut etter at statsbudsjettet ble offentliggjort, er oppsiktsvekkende på flere måter. På den ene siden fremstår pressemeldingen som en sutring og en klagesang uten sidestykke. For det andre må det være første gang at verken presidenten eller generalsekretæren kommenterer budsjettforslaget.

Vanligvis pleier idrettspresidenten å bruke slike anledninger til å sole seg i glansen av hva idretten har oppnådd av forbedringer det siste året. Denne gang er det ingen glans å sole seg i, kanskje med et lite unntak for økningen i anleggsmomsen. Den viktigste positive nyheten i budsjettet, at overskuddet fra Norsk Tipping vil øke også i år, er ikke idrettens fortjeneste.

Kjetil Kroksæter – kommentator i Adresseavisen. Foto: RUNE PETTER NESS

Når idrettspresidenten velger å sitte helt stille, skyldes det mest av alt det dårlige klimaet mellom idretten og kulturdepartementet. Hvis Tom Tvedt kommer med kritikk, er risikoen stor for at Linda Hofstad Helleland svarer på en måte som gjør vondt verre. Her er angsten styrende for handlingen.

Spørsmålet er om den sutrete pressemeldingen gjør ting bedre. Hvem vil hjelpe sure, klagende mennesker som ser ut til å ha mistet visjonene?

Kulturministeren har reagert på at idretten bruker mye penger på administrasjon og er raus med lønningene til sine ledere. Derfor straffet hun idrettsforbundet sentralt ved forrige tildeling og har varslet et kutt på nye fem millioner kroner neste gang. NIF kan grue seg til spillemiddeltildelingen kommer.

Linda Helleland har sørget for at praksisen med at idretten har selvstyre, er over, skriver Kjetil Kroksæter. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Det er all grunn til å merke seg følgende sitat i kommentarene til budsjettforslaget: «Regjeringen kommer fortsatt til å prioritere aktivitet framfor administrasjon i årene framover.»

Denne setningen forteller egentlig alt om den fastlåste situasjonen mellom idretten og kulturdepartementet. NIF får ingen drahjelp fra kulturministeren før idretten prioriterer slik hun vil. Linda Helleland har sørget for at praksisen med at idretten har selvstyre, er over.

Uten å ta stilling til hvem som har mest skyld for det usedvanlig dårlige klimaet, kan vi fastslå at denne situasjonen ikke kan fortsette. For idretten er den uholdbar, den bremser idrettsforbundets utvikling og skaper intern uro i idrettens organer. Det faktum at idrettsstyret ikke har klart å få en krone på bordet til nytt toppidrettssenter – Campus Sognsvann – bekrefter handlingslammelsen.

Dette idrettsstyret utretter forbausende lite sammenlignet med det forrige. Spørsmålet er om det finnes noen vei utenom denne: Tom Tvedt må gå av som idrettspresident.

Situasjonen er ikke så ulik den som var i 2003/04, da idretten hadde pådratt seg enorme kostnadsoverskridelser. Idrettspresidenten forsøkte å overtale kulturminister Valgerd Svarstad Haugland til å ta regningen. Hun satte hardt mot hardt. Konsekvensen ble et ekstraordinært idrettsting våren 2004. Da hadde idrettspresident Kjell O. Kran og generalsekretær Ivar Egeberg gått av. Rester av styret ble kastet på det ekstraordinære idrettstinget.

Dagens kulturminister kan komme til å gjøre som Valgerd Svarstad Haugland, utløse presidentens avgang. Ved å stramme til skruen litt til ved spillemiddeltildelingen, er debatten uunngåelig.