Roar Stokke blogger om semifinalene i Champions League. Foto: NTB scanpix

Semifinalene i Champions League gir oss igjen et gjensyn med noen av fotballverdens aller flotteste utøvere. Tidligere kolleger blir motstandere. For andre betyr kampene et gjensyn med tidligere mentorer, som har betydd mye for deres karrierer.De fleste har fått med seg at Pep Guardiola skal tilbake til Katalonia og møte spillere han utviklet til verdensherredømme. Ja, Barcelona var under Guardiolas regime verdens beste klubblag, Messi verdens beste spiller(som han fortsatt er) og Xavi og Iniesta verdens to beste midtbanespillere.

Alle tre var gode også før Guardiola overtok som hovedtrener, men han tok dem til et nytt nivå gjennom den ekstremt ballbesittende fotballen han dyrker så prinsippfast. Mottoet er at det lønner seg å eie ballen så lenge som mulig.

Få skjønte hva han gjorde da Messi ble plassert i midten av angrepet. Mangeristet på hodet over at han dyrket Sergio Busquets i Pivoterollen.

I dag rister ingen på hodet av de 14 trofeene de vant sammen.

I Torino så blir det like mye «kyss, klapp og klem» som på Camp Nou. Da Manchester United beseiret Chelsea i finalen i Moskva i 2008, spilte Cristiano Ronaldo, Patrice Evra og Carloz Tevez samtlige 120 minutter for United.

De vant pokalen sammen for Manchester United og de feiret triumfen sammen. Nå er de rivaler. Tevez og Ronaldo skal forsøke å skåre mål for hvert sitt lag. Evra kommer i noen tøffe dueller med Ronaldo, hvor absolutt ingenting legges i mellom.

Gammel kjærlighet ruster aldri

Like mye kjærlighet som det vil bli på Camp Nou, når Guardiola møter sine tidligere spillere, vil det bli i Torino når Carlo Ancelotti møter Andrea Pirlo. Mesteren og læregutten, som begge kom til AC Milan i 2001. Pirlo noen måneder før Ancelotti.

Carlo Ancelotti var en drivende dyktig midtbanespiller som spilte på et av de flotteste klubblagene gjennom tidene. Utgaven av den italienske storklubben AC Milan, som vant serievinnercupen to år på rad, i 1989 og 1990, var like effektivt som blendende underholdende.

I mylderet av stjernespillere var Carlo Ancelotti svært viktig på klubbens midtbane.

Der hvor Guardiola kunne hviske Xavi noe viktige råd i øret, kunne også Ancelotti ha samme innflytelse på en ung Pirlo. Om det å lese spillet, finne rom for å være spillbar og foreta riktige valg basert på situasjonen.

Pirlo og Ancelotti har tre finaler sammen

Det konstruktive samarbeidet mellom Pirlo og Ancelotti førte blant annet til 3 finaler i Champions League. Den første på Old Trafford i Manchester mot, ja nettopp, Juventus. Da ble det seier. Etter en tam finale. Finale nummer to ble til et tap i den historiske kampen i Istanbul mot Liverpool. Det var finalen som kompenserte for alt vi ikke fikk i 2003. Mektige AC Milan, med et knallsterkt mannskap, som var på høyden i sine karrierer, ledet 3-0, for så å tape alt til slutt. Etter den kampen sa Pirlo: «Jeg føler at jeg mistet manndommen etter den kampen». Ydmykelsen var total. Nedturen var brutal.

Både Pirlo og Ancelotti skulle få sin revansje mot Liverpool to år senere, i Athen, der kunne de igjen feire tittelen sammen.

Jeg skulle så gjerne vært i spillertunnelen når de ovennevnte aktørene møter hverandre før kampen. Det vil være varme og respektfulle omfavnelser mellom aktører som har svettet, slitt, kranglet, grått, ledd og feiret sammen. Utøvere som unner hverandre alt godt, med unntak av når de står oppstilte på hver sin banehalvdel, i forskjellige draktfarger. Da blir vennskapsbåndene fristilt i 2 x 45 minutter. Og knytt sammen igjen når dommeren blåser av oppgjørene.

En liten digresjon eller to til slutt: Massimillano Allegri var sikker på at Andrea Pirlo «peak» — topp - som fotballspiller var over da han var manager i Ac Milan. Pirlo fikk mindre spilletid, forholdet mellom spiller og trener var anstrengt, og etter sesongen fikk Pirlo gå gratis til Juventus. I helgen feiret han sitt fjerde strake seriegull sammen den Gamle Damen. Og Pirlo har vært svært viktig i alle fire sesongene.

Da Pirlo bestemte seg for å gå til Juventus, ringte den flegmatiske playmakeren til sin gode venn Gianluigi Buffon og overbragte nyheten. Da utbrøt Juventus sin legendariske keeper følgende: Gud finnes!

Ingen hjertelig velkomst for Ancelotti

Carlo Ancelotti blir nok ikke ønsket varmt velkommen av Juventusfansen ved ankomst til det praktfulle byggverket Juventus Stadium. De husker ham som en viktig årsak til at Juventus ikke vant serien på syv lange år, hvor de levde i skyggen av AC Milan.

Ancelotti var også trener for Juventus i et par sesonger, fra 99 til 01 — uten å vinne seriemesterskapet. Og han fikk da heller ikke forlenget kontrakten sin i Torino.

Det hjalp heller ikke på situasjonen at Ancelotti i ettertid har sagt: Jeg har èn svakhet som manager, det er at jeg blir den største fan av klubbene jeg trener. I Juventus hadde jeg aldri den følelsen.....

Måtte de to lagene som har mest lysttil å spille god fotball, underholde,komme til Berlin.