ROMA: Bare det ypperste er godt nok.

Selv ikke det kan vise seg å holde for at EM-drømmen går i oppfyllelse allerede tirsdag kveld.

Landslagsspillerne besøkte Colosseum og andre historiske steder i den evige stad mandag formiddag. Roma badet i sol, det var shortsvær og gutta koste seg i en storby helt uten fotballfeber.

Så får det vise seg om solskinnshistorien fortsetter mot Italia her i gladiatorenes hjemby. Eller om det blir en ekstrarunde med to playoffkamper i november.

Redaktør i 100% Sport, Bertil Valderhaug.

NM i Italia-advarsler

De siste dagene har det vært norsk mesterskap i å fortelle hvor fryktelig gode og farlige Italia er.

Fornuftig og realistisk nok.

Vi snakker tross alt om et lag som ikke har tapt en kvalifiseringskamp hjemme på 16 år og 38 kamper. En gigantisk motstander som var i den forrige EM-finalen. Som gjennom fotballhistorien har vært selve symbolet på kynisk fotball, og som har for vane å gjøre akkurat det som er nødvendig for å vinne fotballkamper.

I et slikt bilde blir de norske spillerne, uansett hvor fin flyt laget har hatt den siste tiden, bare lilleputter.

Den minste av dem alle er bare 16 år gammel.

Trinn for trinn

Martin Ødegaard er blitt større, mer rutinert, sterkere og klokere siden han som 15-åring debuterte på landslaget. Men han har vært mye mindre toneangivende på landslaget i år enn hva han var den første tiden.

Kanskje ikke så rart ettersom han bare er i ferd med å passere de første trinnene på utviklingsstigen. Martin vil garantert få sine store sjanser senere, og mye tyder på at Real Madrid-proffen på ny starter på benken nå hvis Per Ciljan Skjelbred blir friskmeldt.

Likevel er det noe som lokker litt ekstra med det som skal skje på finalearenaen fra VM i 1990:

Gamle, gigantiske og ærverdige Olympiastadion.

Unge, lekne og fremadstormende Ødegaard.

Det er lov å drømme om at det er her i dette flomlyset at han skal få sitt store, internasjonale gjennombrudd. I en kamp der alle på laget må være på topp, bør det etter hvert også kunne være duket for han som er desidert best til å utnytte trange rom og lite tid.

Joker på benken

Rykket. Elegansen. Den slepne teknikken. Hovmesterblikket. Evnen til å se muligheter der andre bare ser begrensninger.

Alt dette har Martin Ødegaard.

Han som var lyset da det var som mørkest for norsk landslagsfotball i fjor høst. Han som har bevist at du kan være ett av verdens største fotballtalenter selv om du kommer fra vinterlandet Norge.

Den tidligere Godet-spilleren kan fort bli jokeren som kommer inn og åpner ett av fotballens tetteste forsvar.

Som Lars Bohinen gjorde da Norge tok Italias skalp på Ullevaal i 1991. Bohinen ble kalt inn i troppen på overtid.

Resten er norsk fotballhistorie:

En dragning som sendte Franco Baresi i retning Sognsveien. Et skudd under Walter Zenga. En norsk 2-1-seier.

Dette ble starten på en storhetstid i norsk fotball.

Et lignende resultat i Roma vil være minst like stort.

Fortuna, Norvegia!