«Det var nesten slik at hvis det regnet i Trondheim, så var det også min skyld».

I boka «I skyggen av Eggen» forteller Erik Hamrén hvordan han opplevde den siste tiden som RBK-trener. Svensken hadde seinhøsten 2009 sagt ja til å ta over som svensk landslagssjef, men skulle fortsette som hovedtrener for Rosenborg fram til Nils Arne Eggen tok over fra juni 2010 og ut sesongen.

Respektløs behandling

Til tross for sportslig suksess, følte Hamrén at han ble behandlet respektløst. Debatten om hvor mye bedre alt skulle bli når Eggen kom tilbake tappet svensken for energi.«Allting ble feil. Vi spilte for kjedelig fotball. Jeg var årsak til at det kom færre tilskuere på Lerkendal, at Per Ciljan Skjelbred ikke utviklet seg og at Trond Olsen ikke ble utnyttet godt nok. Vant vi, så vant vi med for få mål. Vant vi ikke, var det for dårlig. Vant vi stort, scoret vi for lite i første omgang», sier Hamrén i boka.

Forstår bitterheten

Hamrén følte at kritikken fra media, spesielt Adresseavisen, som en belastning. Kommentator i Adresseavisen, Kjetil Kroksæter, har forståelse for bitterheten den svenske suksesstreneren føler.

— Hamrén fikk nok mer enn noen annen oppleve kravstorheten til det trønderske fotballpublikummet. På den ene siden ble han hyllet for sitt lederskap og den «attityden» han klarte å innpode i laget. Samtidig ble han på den andre siden kritisert for at laget ikke klarte å leve opp til formålsparagrafen med artig og underholdende fotball, sier Kroksæter.

Sterk leder

Selv om kommentatoren mener at Hamrén viste en manglende evne til å utvikle et strukturert angrepsspill, og mener det kan være årsaken til at svensken ikke lyktes med å ta steget ut i Europa med Rosenborg. Men samtidig plasserer han Hamrén i et svært eksklusivt selskap blant RBK-trenerne:

— Han er, ved siden av Åge Hareide, den eneste treneren etter Nils Arne Eggen som har vært sterk nok i sitt lederskap til å håndtere Rosenborg. Og som Hareide forlot han klubben etter en heftig krangel rundt overgangen til landslagsjobben, sier han.