Forrige søndag tapte vi borte mot Lillehammer, vi var ikke fornøyde med serieåpningen, men den ballen legger vi død nå.
Vi reiser til Sveits for å spille CHL-kamp på tirsdagen og her følte jeg at skuta var på vei til å snu. Måten vi hadde spilt på tidligere i CHL ga oss selvtillit til å kjenne at vi kunne prestere på det nivået selv om vi hadde åpnet til lunkne mottakelser hjemme i Get-ligaen.
Før det oppgjøret snakket vi om at det må være vanskeligere å gjøre mål på oss. Begrenser vi baklengsmålene kommer vi til å konkurrere om seieren i hver eneste kamp fordi vi vet at vi kommer til å produsere målsjanser uansett.
Kampen endte som kjent med 2-0 seier til Oilers borte mot Bern. Sterkt. Vi hadde blitt forespeilet 16 000 tilskuere på tribunen, det er snittet Bern har i seriekampene, sånn ble det derimot ikke.CHL er ikke like populært som ligaspill enda, gjerne fordi den trofaste fansen heller relaterer til sitt hat mot de lokale rivalene enn mot f. eks. Stavanger Oilers eller SC Bern. Jeg tror likevel at det var fordel oss at det ikke var 16 000 der når vi spilte. 4377 tilskuere i DNB Arena gir oss en ekstra boost og er som en ekstra spiller.
Jeg tror de 16 000 gjør noe ekstra med SC Bern spillerne også. Når de mistet en del av det trykket fansen lager og hjemmebanefordelen det gir ble det nok en faktor som lot oss høre våre tilreisende fans istedet og vokste på det. Hjemmakamp på bortebane.
Det defensive spillet i Bern var upåklagelig, det samme var det i den påfølgende kampen mot Stjernen hvor vi også holdt nullen. Vi jobber hardt hjemover i banen, dekker skudd er agressive mot motstanderen og gjør det vanskelig for dem å være gode. Det gir oss en trygghet i spillet vårt.
Solide Oilers slo serielederen
Både mot Stjernen og Bern var det jevne og tette kamper som ble avgjort sent. I begge disse kampene tror jeg at alle på laget vårt følte en trygghet bakover på banen. Vår selvtillit vokser fordi vi ser at motstanderen sliter med å skape noe offensivt og da kjenner vi at det bare er er tidsspørsmål før vi finner åpningen og får den forløsende scoringen vi er ute etter.
For å oppsummere uken så kan du vel si at den forløsende scoringen kom 10 sekunder ut i andre periode mot Storhamar i den fjerde kampen på 7 dager. Vi viste at Storhamar stilte svært skadeutsatt på backplass og brukte derfor de første 20 minuttene på å takle backene deres og slite de ut. Vi fikk så absolutt betalt for det og sluttet ikke før det stod 9-1.
Oilers lekte med Storhamar
Det er 5 spillere på dagens Oilerslag som har tilknytning til Storhamar. Hallem, Mostue og Huse har alle vokst opp i ishallen på Hamar, mens jeg og Kristian Forsberg spilte sammen der i noen år, blant annet i 2008 hvor vi ble Norgesmestere.
Det er en gammel tradisjon eller regel, kall det hva du vil, at når du spiller mot laget fra hjembyen din eller et lag du tidligere har spilt på at du legger penger til botkassen for seier. Det er rett og slett for å motivere lagkompisene litt ekstra til kamp og fordi du vil slå ditt forrige lag eller laget fra hjembyen. I går la vi inn 200 kroner hver, mens Mostue gikk inn med hele 700 kroner for seier. 9-1 seier mot laget fra hjembyen var vel verdt pengene.
Henrik Medhus har ikke vært i troppen de siste to kampene og jeg vil si at han har gyldig fravær. Ansiktet til Henrik har rett og slett hatt skuddpremie på seg i den siste uken. Han har fått et par køller i ansiktet og et og annet skudd som fant veien i bakhodet på hjelmen. Torsdag morgen derimot fikk han et skudd som gikk midt i kjeven.
Med tanke på at spillerne ikke er beskyttet i ansiktsregionen fra nesen og ned er det nesten utrolig at det ikke er flere situasjoner hvor de blir truffet av pucken. Det skjer faktisk ganske skjeldent. Men Medhus fikk seg en god gammeldags karamel midt på kjeven. Når uhellet først er ute fryktes det jo for kjevebrudd og eventuelt om tennene ødelegges, men det ser ut til at alt er i en bit og jeg tror at Medhus er tilbake på trening allerede på mandag. Fordi han er en hockeyspiller.