Oilers skøyter i dag ut på isen som første norske lag i finalen i Continental Cup. Selv om vi er fornøyde med det er vi langt fra mette på suksessen.
Continental Cup finalen går i Rouen hvor fire lag møter hverandre en gang hvor laget med flest poeng tar hjem trofeet. Den soleklare favoritten er Donbass Donetsk som til vanlig spiller i KHL og gjør sine saker veldig bra. Rouen spiller på hjemmebane og har fordel av det og det siste laget, italienske Asiago vet jeg lite om. Jeg vet ikke hva vi møter mot Donbass og hvor gode de er, men vi er klare til å overraske dem. Vi har virkelig fått flyten i laget vårt og jeg har en god følelse før kampene i helgen. Jeg ser ingen grunn til at vi skal være noe dårligere enn Rouen og Asiago, men alt kan skje i en finalehelg hvor det er snakk om en enkelt kamp mot hvert lag. Når det gjelder Donbass tror jeg vi behøver en god start hvor vi får kjenne at vi behersker nivået og klarer å gjøre det vanskelig for dem.
Kjetil Garvik, informasjonsansatt i Oilers har laget en veldig god artikkel med informasjon om Continental Cup og hva som møter oss der.Den kan leses her.
Tiden
Jeg har vært i Frankrike et par ganger nå i hockeysammenheng og det er to ting som går igjen hver gang. Det ene er begrepet om tid. Det er noe jeg har lært meg til at hvis lunchen skal være kl 12 betyr det ikke at maten er klar da. Det samme gjelder om bussen skal komme et tidspunkt eller om svettetøyet skal være ferdigvasket til før neste trening. Klokkeslettene i Frankrike følges ikke like slavisk som vi er vant til hjemme.
Det andre er at det virker som om at det ikke er noen form for kommunikasjon. Det er ikke bare vanskelig å kommunisere siden ingen vil eller kan snakke engelsk, i tillegg tror jeg ingen vet eller har sagt ifra at et hockeylag har litt spesielle behov. Heldigvis har vi med oss to franskkanadiere som fungerer som spillende tolk, noe som letter litt på situasjonen. Ved ankomst i Paris var det ingen som hadde informert bussjåføren at et hockeylag hadde med seg veldig mye bagasje. Det var ikke plass til alt i bagasjelukene så det var ca 10-12 hockeybager som måtte stables på bussetene. En bag ble tilogmed plassert inne på busstoalettet for at alt skulle få plass.
For lite mat
Det var heller ingen som hadde informert hotellet om at et hockeylag spiser litt mer enn en gjennomsnittlig fisefin baguettespisende franskmann. De hadde beregnet en osteschnitzel til hver person med ris til. Det holdt ikke. Det endte med at et medlem i støtteapparatet måtte gi beskjed om at vi måtte ha mer mat, hvor han som jobbet der mente at det var normalt med en schnitzel til hver person. Han fikk beskjed om at dette ikke er normale gutter. Vi fikk mer mat.
«Me e heldige» er en frase som går over høyttaleranlegget i DnB— Arena under årets Oilersintro, den setter ting i perspektiv når vi er ute i andre haller rundt omkring. Det er ikke alle ishaller som er like nye eller like flotte som vår og det er viktig at vi setter pris på det. Ishallen her i Rouen er definitivt ikke ny, og definitivt ikke like flott som vår. Nå kommer det gode lag hit i helgen som helt sikkert klarer å spille god ishockey til tross for fasilitetene så det skal vi også klare, men det er litt morsomt å peke ut forskjellene fordi vi har det veldig flott til vanlig.
Ikke toalettsete
For eksempel så er det ikke et eneste toalett i hele ishallen som har toalettsete... Må du så må du, men da må du stå i gammeldags hockey. I tillegg faller malingen av veggene og det ser det ut til at det ikke har blitt vasket der på en stund. På toppen av det hele så ligger fotsoppen bare og venter på deg når du skal i dusjen. Men det er vel likt for alle lagene og det er nok ikke sånne ting som kommer til å avgjøre utfallet i helgen. Det er likevel en fin påminnelse om at vi må sette pris på det som skjer både på og utenfor isen på hockeyfronten i Stavanger for tiden. Det er ingen i Norge og (tydeligvis ikke Frankrike heller) som kan matche det vi har.
Ruben