Forutsetningene er enkle foran søndagens kamp mellom Norge og Frankrike: Vinneren kan begynne å se frem til OL-spill i Sør-Korea om halvannet år. Taperen får tidligst sjansen i Beijing i 2022. En plass i neste OL betyr ikke bare en stor, sportslig gulrot å se frem mot. Det betyr større oppmerksomhet, flere sponsorer og betydelige midler til en slunken forbundskasse. Etter OL i Sotsji kom det drøyt tre millioner kroner inn på konto fra IOC via Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF).

DETTE SA LANDSLAGSSJEFEN ETTER KAMPEN MOT ITALIA:

Petter Thoresen (55) visste at alvoret kom kjapt. Drøyt tre måneder etter at han formelt overtok som landslagstrener etter Roy Johansen, skal han og landslaget opp til eksamen. Men den suverent mestvinnende spilleren/treneren i norsk ishockey lar seg ikke stresse ekstra.

— Vi har selvsagt respekt for Frankrike, men jeg tror dette kan gå bra sier han.

Har du lest denne? Høgmo synes kritikken og presset er gøy

- Helheten viktigst

For første gang på 17–18 år er han nå trener for sinn sønn Patrick. Å ha faren som trener synes ikke Patrick er så veldig spesielt.

— Vi er i én båt alle sammen og har et ønske om at vi skal gå til OL. Jeg spiller for Norge, ikke for at pappa skal lykkes. Jeg tenker mer på helheten, sier den svært erfarne 32-åringen.

Patrick Thoresen, Mathis Olimb og Anders Bastiansen jubler etter Olimbs 1-0-scoring mot Italia. Foto: NTB Scanpix

Det var ganske annerledes da faren som Storhamar-trener hentet gutten sin opp på A-laget som 15-åring.

— Da var det mange som syntes at jeg ikke burde være der. Nå har jeg etablert meg i europeisk topphockey, og jeg har nok å slå i bordet med. Det er vel ikke så mange som mener at jeg ikke fortjener plassen på landslaget nå, humrer Patrick Thoresen.

Prøvde å hente yngstemann

Han og lillebror Steffen var med faren på Vålerenga-treninger fra de var bitte små, og begge staket fort ut ishockey som en levevei. Petter har vært klubbtrener for Steffen på Storhamar, men det begynner også å bli mange år siden. Treneren prøvde å hente yngstemann til Stavanger for noen år siden, men da valgte Steffen å forbli i Lørenskog.

— De har begge kommet dit de er fordi de har vært flinke til å trene og har trives med ishockeyen. Det er helt og holdent deres egen fortjeneste. Men jeg følger jo med og ser så mange av kampene deres jeg kan. Selv da Patrick var i Russland streamet vi matchene, og jeg har nok meldt fra hva jeg mener, forklarer faren.

— Patrick har spilt på et veldig høyt nivå, og jeg har selvsagt fått noen tips av ham. Jeg har vært på treninger til lagene hans og lært av det, legger han til.

Eldstesønnen la ut på en fantastisk hockeyreise da han var 17 år. Først til canadisk juniorhockey. Senere har han bl.a. blitt mester i russiske KHL to ganger, har spilt drøyt 100 kamper i NHL og vært på øverste nivå både i Sverige og i Sveits, hvor han nå spiller for Zürich.

Selvkritisk

I OL-kvaliken spiller han sammen med Mats Zuccarello og Anders Bastiansen i førsterekka. Han er kritisk til sin egen innsats i de to første kampene mot Kasakhstan og Italia, dog uten å svartmale:

— Det har vært ok, men kanskje ikke helt der jeg skulle ønske å være. Vi i førsterekka har skapt en god del offensivt, men for min egen del kunne nok uttellingen vært bedre.

Dette mener faren om sønnen så langt:

— Han har vært solid og spiller taktisk klokt. Det er en veldig bra rekke.

Patrick Thoresen har hatt en rekke trenere i sin karrière, og han mener faren holder et høyt nivå:

— Jeg synes han er flink. Han er en bra coach i boksen. Han er flink til å lese hvem som er hete og som skal spille i kampens forskjellige faser. Vi så noe av dyktigheten i kampen mot Kasakhstan da han byttet keeper helt mot slutten for at vi spillerne skulle få 40–50 ekstra sekunder til å hente litt mer luft.

Åpen "finale"

Rett etter at Norge hadde redusert til 2–3 og med ett minutt og 17 sekunder igjen tok treneren ut Lars Haugen og satte inn Henrik Haukeland.

— Det var kanskje litt tilfeldig at vi etterpå klarte å utligne til 3-3, men jeg synes det var et godt trekk, mener Patrick Thoresen.

Han mener dagens "finale", som samtidig er landslagets farvel til gamle Jordal Amfi, er ganske åpen:

— Det kommer til å bli veldig tøft. I utgangspunktet er sjansene 50–50. Frankrike seg gode ut. De har en bred stall og kampbildet kommer nok til å bli et helt annet enn det var mot Kasakhstan og Italia. De kommer til å presse oss mer i vår sone, tror sønn Thoresen.

Det er forøvrig mer far-sønn på dagens landslag. Petter Salsten var selv mangeårig landslagsspiller og er nå sportssjef i forbundet. Nå er det sønnen Eirik som skøyter rundt med Salsten på Ryggen og flagget på brystet.

PS. Alle sitteplassene er solgt til søndagens kamp, men det finnes fremdeles ledige ståplasser.

Kampen Norge – Frankrike vises på Eurosport Norge kl. 15