Amerikaneren Wilbert London vant på 45,17, foran OL-finalistene på 400 meter, Isaac Makwala (45,20) og Liemarwin Bonevacia (45,41).

– Det er fristende å bruke alt som unnskyldninger, svarer Karsten Warholm på VGs spørsmål om det var «hodet, bena eller vinden» som gjorde at plasseringen og tiden ble så dårlig som den ble.

– Men jeg kjente det i utgangen av svingen, at dette var «heavy», tilføyer han i pressesonen ved mållinjen på stadion i Lausanne.

Han sier også at det gjelder å være ydmyk, samtidig at det faktisk ga mersmak - og at han «ble slått av folk som var bedre forberedt enn meg».

– Du var ikke godt nok forberedt?

– Det er sånn med løp der «syre» er en del av det. Nervesystemet må være på plass, svarer Karsten Warholm.

FIKK DET TUNGT: Karsten Warholm (nummer to fra venstre) løp inn til fjerdeplass i Lausanne. Wilbert London (første fra venstre) vant løpet. Foto: DENIS BALIBOUSE / X90072

Leif Olav Alnes bemerker saklig at tiden hans nå - uten hekker - er nær den samme som i OL-finalen. Da vel å merke med 10 hekker som hindre.

– Det sier vel det meste, sier han.

– «Out of gas». Tom tank. Jeg sa det på forhånd. Den utladningen (i OL). Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye det tar. Men jeg bytter gjerne borte mange slike løp som dette med det i Tokyo. Hvis dette er prisen for det han gjorde der, «bring it on», tilføyer Alnes overfor VG.

– Når tok løpet slutt?

– Det var litt «sånn» hele veien. Hvor intet er, er selv keiserens krav forgjeves, svarer Leif Olav Alnes - også på spørsmål om Karsten Warholm kommer til å løpe 400 meter hekk i Brüssel allerede neste uke (3. september).

Spurt av NRK om tiden gir ham mer eller mindre lyst til å springe 400 meter flatt, svarer Karsten Warholm:

– Jeg må jo revansjere dette, så sånn sett motiverer det. Jeg kan jo nesten springe like fort med hekker. Jeg tror ikke dette er toppnivået på 400 flatt. Jeg håper i hvert fall ikke det.

Karsten Warholm løp 74/100 svakere enn sin personlige rekord fra 2017.

25-åringen la ikke skjul på at han var skuffet over tiden, men ville ikke legge skylden på vinden som preget løpet.

– Kroppen var ikke på plass og det kjente jeg veldig tidlig. Jeg ble fraløpt.

Forventningene til Karsten Warholm foran starten på 400 meter flatt (uten hekker) i Lausannes Diamond League-stevne torsdag var høye. Selvsagt på bakgrunn verdensrekorden 45,94 da han vant OL-gull på 400 meter hekk for drøyt tre uker siden, men også fordi det nærmest var oppe og avgjort at han ville slette Thomas Schönlebes 34 år gamle europarekord: 44,33.

Hvis han knuste den, ville han være nær ved å senke Randolph Ross’ og OL-gullvinner Steven Gardiners årsbeste tid i verden: 43,85.

Og dernest kanskje lukte på banerekorden (2017) til verdensrekordholder Wayde van Niekerk: 43,62.

Karsten Warholm på det rene med hva han måtte varte opp med for å få rundt 12.000 tilskuere opp av setene.

– Etter at jeg sa jeg ville løpe 400-meteren her i Lausanne, har mange folk henvendt seg med forventninger. Noen har til og med snakket om mine muligheter for å slå verdensrekorden (43,03) i fremtiden, uttalte han onsdag.