– Det har ikke vært noe drømmescenario akkurat, sier 28-åringen til VG og smiler lett.
Det er åtte måneder og én dag siden korsbåndet røk da hun kommer syklende fra Sofienbergparken i Oslo og låser fast mamma Gerds gamle sykkel i en lyktestolpe for å møte VG til et intervju.
Tiden har flydd, synes hun, siden den dagen hun lå på treningsbanen i Roma og klamret seg til sitt eget kne etter en feilslått vending. Hun visste at det var korsbåndet med én gang.
Fire dager, to fly og fire rullestoler senere var hun ferdig operert hjemme i Norge. Nå begynte den vanskeligste jobben: Å være tålmodig i opptreningen.
– Det er merkelig for en som er vant til å pushe grenser, at man ikke skal utfordre noe som helst. Legg bort idrettsmentaliteten, sa fysioterapeuten til meg. Det tok litt tid, men jeg hadde jo ikke akkurat noe annet valg, sier Hegerberg.
Sjögren fullroser UEFAs kvinnekrav: – Trenger flere kvinner i fotballen
Jevnlig kontakt med landslaget
Formen vurderes dag for dag. Noen dager er kneet fint, andre dager hovner det opp og hun får ikke gjort noe særlig. Men det går fremover.
Og det er tydeligvis ledelsen på det norske landslaget meget interessert i.
– De sjekker innom og hører med meg stadig vekk hvordan det går. Det synes jeg er hyggelig, sier hun, som ikke har spilt for det norske landslaget siden EM i 2017.
Hegerberg anslår at landslagssjef Martin Sjögren sender en melding «rundt en gang i måneden» for å høre om status på opptreningen. Hun er også takknemlig for hjelpen fotballforbundet og landslaget bisto med rundt operasjonen og opptreningen hennes.
– Kontakten min med henne har vært litt overordnet for å sjekke inn og høre at hun får den hjelpen hun trenger, så er det andre som er mer «hands on» i selve rehabiliteringsarbeidet, sier landslagssjef Martin Sjögren til VG.
– Det har kjentes som en selvfølge at vi skal følge opp og støtte Andrine. Hun har ikke vært med oss på en stund, men hun er fortsatt i tankene og diskusjonene våre. Dessverre ble hun skadet i en periode der hun kanskje var på vei inn igjen.
For også før korsbåndsskaden opplevde Hegerberg å få gode signaler fra landslagsledelsen etter å ha levert godt spill for Roma.
– Det er deilig å ha kontakt med dem igjen og jeg føler meg nærmere enn jeg har vært før, sier 28-åringen.
Til sommeren kommer det et nytt EM. Det er 28-åringen svært klar over.
– Det er en gulrot jeg visualiserer mye om. Det er et veldig hårete, men artig mål, synes jeg. Så får vi se hva som skjer, sier hun med et lurt smil.
«Klubbløs» comeback-plan
Første oppgave er å komme tilbake på fotballbanen. Hun har ingen dato å sikte seg inn på. Hun har heller ingen klubb som venter på henne. Kontrakten med Roma gikk ut i juni.
– Kulturene er forskjellige med tanke på comeback etter en korsbåndsskade. I Skandinavia forholder man seg til ni til tolv måneder etter operasjon, mens andre land sier man alt fra seks til åtte måneder, forteller 28-åringen.
– Det føltes litt uggent og stressende å skulle ta sjanser på et tidlig comeback. For meg føles det bedre å heller bruke litt ekstra tid på å få gjort jobben skikkelig, sier hun.
For Hegerberg er det ikke et alternativ å gå gjennom samme prosess igjen, selv om hun har lært mye av det hele.
– Å stå uten en klubb i en skadeperiode kan for mange føles utrygt, men man kan absolutt snu det til noe spennende og positivt også. Men jeg er takknemlig for at en sånn type skade ikke har oppstått tidligere i karrieren. Per dags dato har jeg rukket å bygge meg et navn i Fotball-Europa.
Tyriberget assistent på landslaget: Oppfyller ny UEFA-regel
Åpen for spill i Norge
Hvor eller i hvilken klubb fremtiden ligger, tenker hun lite på.
Andrine fokuserer på kneet, mens teamet hennes med familie og to agenter tar seg av alt annet.
– Jeg har noen klare tanker, men er åpen for det meste. Det er vanskelig å si hva jeg har lyst til før jeg har konkrete tilbud å forholde meg til. Hva er drømmen, spør folk? Jeg er blitt for gammel til sånt, sier hun og ler.
Hun er ikke fremmed for å spille i Norge og Toppserien for første gang siden hun forlot Stabæk etter 2012-sesongen. Da vil hun også være tett på teamet sitt i oppstarten igjen.
– Alt fra å spille litt i Norge og dra til utlandet er jeg åpen for. Å dra rett til utlandet er jeg åpen for. Men det må føles riktig. Jeg drar ikke til utlandet bare for å dra til utlandet. Det er veldig godt å være i Norge også. Det må jeg innrømme.
Hun stresser ikke, men det klør i beina etter å snøre på seg fotballsko og komme seg tilbake på banen igjen.
– Det har aldri vært noe mål om å komme fort tilbake, men et mål om å komme tilbake sterkere både fysisk og mentalt. Egentlig komme tilbake som en sterkere og mer robust spiller. Kanskje en litt annen type spiller, sier hun.
– I det skaden skjedde innså jeg fort situasjonen og bestemte meg for å fokusere på de aspektene jeg kunne påvirke. Når jeg kommer tilbake skal det være i en råere versjon enn det jeg var tidligere.