Fifa betaler årlig Nobels Fredssenter et millionbeløp og benytter seg av Nobel-varemerket akkurat når det passer dem. Hvor bra er egentlig det for Nobelprisens omdømme?

Det ville være et sterkt signal til verdenssamfunnet, og en lei rødvinsflekk på skjorten til den avtroppende Sepp Blatter, som sensasjonelt nok trakk seg tirsdag denne uken, bare fire dager etter at han kontroversielt ble gjenvalgt som Fifa-president for femte gang, om Nobels Fredssenter takket nei til å fornye avtalen om det omdiskuterte «Handshake for Peace»-prosjektet. Eller mye smartere: Å si den opp med øyeblikkelig virkning.

Fifa har i en årrekke vært en gjennomkorrupt organisasjon. Dette er ingen nyhet for dem som følger med. Men onsdag i forrige uke fikk hele verden med seg at noe var råttent i den internasjonale fotballorganisasjonen:

Etter en operasjon ledet av amerikanske justismyndigheter ble 14 personer, ni fra fotballen og fem forretningsfolk, siktet for korrupsjon og hvitvasking. Og dette herrelaget var ikke den mest sympatiske gjengen i utgangspunktet heller.

KOMMENTERER: Journalist Håvard Melnæs. Foto: Lise Åserud / Scanpix

La oss ta en nærmere kikk på to av de arresterte Fifa-toppene. Først ut: José Maria Marin fra Brasil. Han var svært sentral i det brutale fascistregimet etter militærkuppet i 1964. Tusenvis av opposisjonelle ble torturert og drept. I mer enn 20 år hadde Marin plass i regimets innerste sirkler. Senere ble han president i det brasilianske fotballforbundet — og leder av arrangementskomiteen for Brasil-VM i 2014.Fifa-toppen Eugenio Figueredo fra nabolandet Uruguay er trolig en av få fotballpresidenter som er blitt fjernet fra posisjonen av sin egen regjering. Han fikk fyken grunnet omfattende korrupsjon.

Det hindret ikke Fifa fra å gi ham en plass i deres svært ettertraktede eksekutivkomité. Denne forsamlingen av 23 Fifa-topper bestemmer blant annet hvilke nasjoner som skal få arrangere klodens største idrettsbegivenhet, verdensmesterskapet i fotball. Og der satt Figueredo helt til FBI banket på døren.

Som den amerikanske riksadvokaten Loretta Lynch sa på den påfølgende pressekonferansen etter massearrestasjonene: «De begikk disse forbrytelsene om og om igjen, år etter år, turnering etter turnering.»

Penger som blant annet skulle gå til fotballbaner, baller og utstyr for barn i utviklingsland, havnet i stedet i lommene til Fifa-toppene.Helt siden spillereglene for fotball ble nedskrevet i 1863 har spillerne tatt hverandre i hånda. Likevel startet NFF freds— og solidaritetsprosjektet «Handshake for Peace» i 2012, i samarbeid med Fifa og selveste Nobels Fredssenter. I tillegg til at fotballspillere skulle ta hverandre i hånden, noe de allerede hadde gjort i nesten 150 år, skulle konseptet innebære konkrete tiltak for å skape holdnings- og atferdsendringer i fotballen, og for å fremme fredsbudskapet i samfunnet.

Håndtrykk for fred er generalsekretær Kjetil Siem sitt hjertebarn. Men hvor mye bryr egentlig Siem seg om menneskerettigheter og sånt?

I et møte med Fellesforbundet og LO tidligere i år, der fagbevegelsens representanter ba Fotballforbundet om å engasjere seg for gjestearbeiderne i Qatar, ble de raskt avfeid av Siem: «Gjestearbeiderne i Qatar er ikke fotballens problem», sa han bestemt.

Dette er for øvrig også identisk med Fifa-toppenes standpunkt.

Så hvordan har det gått med det globale fredsprosjektet til Handshake for Peace? Neste VM er i Russland. Det er helt uproblematisk for fotballen, men i det virkelige liv er Russland et diktatur der opposisjonelle blir forfulgt, fengslet og drept. Der menneskerettigheter er noe for andre land, der homofile må leve i frykt for trakassering, trusler og straffeforfølgelse. Et land som er i krig.

Dette er ikke bare helt uproblematisk for Fifa, men også for NFF og Handshake for Peace. Og én ting vet vi: Handshake For Peace-vimpler vil utveksles mellom lagkapteinene i Russland-VM i 2018 også. Med Nobel Fredssenters oransje logo godt synlig.

Hva vil de som bor i Ukraina tenke om det?

Definisjonen av fred handler om noe mer enn fravær av krig. For hva er egentlig det verste med Qatar-VM i 2022? At de fikk tildelt selve mesterskapet etter omfattende bestikkelser? At det kommer til å dø noe sånt som 4000 gjestearbeidere i forbindelse med bygging av infrastruktur og stadioner til VM i 2022?

At verken internasjonale eller nasjonale fotballorganisasjoner løfter en finger for å ta tak i problemstillingen? Yngve Hallén gjentok i et stort intervju med nyeste utgave av Morgenbladet at det store problemet med Qatar var mangelen på fotballkultur. Eller at Fifa visste at det ville kreve hundretusenvis av gjestearbeidere som lever på slavekontrakter når de tildelte Qatar VM tilbake i 2010?

Det reiser spørsmålet: Kan virkelig Nobels Fredssenter samarbeide med organisasjoner som gir blaffen i fundamentale menneskerettigheter? En million kroner er mye penger. Og man kan ikke sette kredibilitet på konto.

Men noen ganger er en god natts søvn å fortrekke fremfor penger på bok. Eller hur, Alfred?

Håvard Melnæs er redaksjonssjef i fotballtidsskriftet Josimar.