Da Åge Hareide sto i den slitte entreen på Bislett og slengte ut denne påstanden, så tenkte jeg mitt: Her får vi raskt sjansen til å se om det er sammenheng mellom liv og lære. Et kvarter senere satte Hareide i gang skyggespillet med Sigurd Rushfeldt som spiss på «Norge», mens John Carew tuslet rundt på motstanderlaget. Roma-spissen bar den gule vesten, den som gjør taperen til en så iøyenfallende figur på treningsfeltet.

At spissen fra en bakgårdsliga blir foretrukket foran den feterte Italia-proffen er bare rett og riktig, slik de fleste av oss så landskampen i Serbia. Men Åge har mer på lager som viser at han mener alvor når han sier at ingen skal føle seg trygg på å få spille. På venstre flanke velger han en 22-åring fra Tromsø fremfor John Arne Riise. Liverpool-proffen må nøye seg med å spille back, og det bør han gjøre godt, for ellers kommer Ståle Stensaas og tar tilbake plassen. Slik holder Åge Hareide trykket oppe på alle plasser.

For første gang kan det sies å være en reell konkurranse over hele fjøla. De eneste som kan føle seg noenlunde trygg er Espen Johnsen og Martin Andresen, men ikke nok til at de tåler å spille en dårlig kamp.

Onsdag kveld skal Norge spille mot Russland, en nasjon vi har grunn til å frykte fordi vi aldri har slått verken dem eller Sovjet på 14 forsøk (10 tap, 4 uavgjorte). Dessuten skal russerne spille EM i juni. Dit skal ikke Norge. Jeg lyttet etter reservasjoner hos Hareide, men hørte ingen. Ikke noe i nærheten av et forbehold for en skummel motstander. Mannen virker rett og slett bomsikker på at laget hans skal lykkes med å kjøre over et av Europas bedre landslag.

Bramfritt snakket Hareide om å invitere til fest på Ullevaal. Den som dekker til fest, må ha menyen klar. I dette tilfellet heter hovedmenyen høyt press krydret med stor entusiasme. Sjefen har tro på at desserten, scoringene, kommer som følge av at Norge vinner ballen høyt oppe og kjører raske kontringer. Når Åge Hareide velger å bruke John Arne Riise og Hassan El Fakiri som sidebacker, så signaliserer han at her skal det angripes for alle pengene. Dette er publikumsfriere og merkevarebygging som kunne vært hentet ut av et reklamebyrå. Stensaas og Basma ville nok vært tryggere valg, men ikke like spennende.

Satsingen virker i overkant dristig etter det vi så mot Serbia og Montenegro for en måned siden. Norge ga motstanderne alt for mange gavepakker. Russere på jakt etter selvtillit til EM vil nok utnytte norsk slurv bedre enn de nokså lunkne serberne gjorde. Dette vet Åge Hareide, derfor har han satt fokus på presisjonen i kveld. I går avfeide han enhver skepsis med et overbærende smil: «Jeg føler meg rolig, for jeg tror vi får det vi ber om.»

Landslaget har gjennomført to glimrende treninger. Mandag var entusiasmen så stor at det nesten ble for mye. Tirsdag var treningen bare en nytelse å se. Entusiasmen er like høy som under Drillos beste årganger, men prestasjonene er bedre. Jeg har det fra en som var med begge steder, så jeg stoler på at det er sant. Artig å ha et lag som er engasjert igjen.