— Å slå sammen to klubber er mer omfattende enn at én pluss én blir to, sier Frank Hellevik.

FK Fyllingsdalens daglige leder skuer utover kunstgressbanen på Varden, den eldste av dem, der Fyllingens Per-Ove Ludvigsen herjet med Rosenborg og Brann for 25 år siden. Denne hete sommerformiddagen er det Peddiens åtte år gamle sønn Tobias som leker seg nede på plasten. Men ellers er det svært lite som minner om storhetstiden i Dalen, tre og et halvt år etter at drabantbyen ble samlet til ett fotballrike.

Dårligere for hvert år

På slutten av 2011 skulle det beste fra to klubber smeltes sammen: Løv-Hams toppfotballkultur og evne til å utvikle spillere og Fyllingens erfaring med å bygge klubb og være profesjonell også utenfor banen. Målet var å etablere seg som Bergens klare nummer to-klubb, slik Løv-Ham lenge hadde vært. Det kunne ta litt tid, slo man fast, og da Fyllingsdalen ble nummer tre i 2. divisjon i klubbens første år, var det til å leve med.

Det er derimot ikke dagens situasjon. I fjor var det målforskjellen som skilte Fyllingsdalen fra nedrykk til 3. divisjon, i år har de lilla tatt sommerferie under streken. I stedet for å være nummer to i Bergen og omegn, er de nummer fem. Hva i all verden har gått galt?

Splittelser

Det første Frank Hellevik snakker om, er ustabilitet, for lavt bunnivå, mangel på rutinerte lederskikkelser. Fotballfaglige ting. Samtidig synes det åpenbart at det problemene stikker langt dypere enn som så. Ryktene om det dårlige miljøet i Fyllingsdalen har versert lenge i lokalfotballen. Den daglige lederen forsøker ikke å skjule at det er sannhet i dem.

— Det er noe som har ligget i kulturen og i garderoben. Men vi har tatt rette steg, spesielt etter fjorårssesongen, og vi nærmer oss mål, begynner Hellevik.

— Signalene var at mange spillere satte seg selv foran klubben. Jeg tror det er en konsekvens av at vi hele tiden har levert spillere videre til et høyere nivå, og så har noen hatt større fokus på å komme seg videre selv enn å få laget videre. Da er det lett for at man bruker litt albuer for å presse seg frem.

— Kjempeutfordringer

BT kjenner til at de interne konfliktene en stund vokste seg langt større enn hva som er normalt i et fotballag. Spillere tålte ikke trynet på hverandre, laget var delt inn i klikker, og flere av spillere kunne vanskelig samarbeide på banen.

— Når du skal sette sammen en helt ny spillergruppe, blir det litt bingo om personlighetene passer sammen. Det er ikke gitt at alle skal klikke sammen, sier Fyllingsdalen-stopper Jan Marius Ringstad, som har vært med fra klubbens dag én.

Trener Olafur Bjarnason innrømmer at han har hatt en tøff jobb med å få spillerne til å trekke i samme retning.

— Jeg kan være helt ærlig og si at det har vært kjempeutfordringer. Og slikt er ikke noe man endrer på én dag. Du kan ikke bare kvitte deg med alle spillerne og få et helt nytt lag inn. Ting må skje gradvis, men det er noe vi er veldig bevisste på og stadig jobber med når overgangsvinduene kommer. Det er blitt mye bedre, sier Bjarnason.

Mangler frivillige

Mens spillerne hans har ferie, har den heltidsansatte treneren akkurat gjort seg ferdig med en økt med barna på Fyllingsdalens fotballskole. Han jobber på et anlegg som er klarert for toppfotball, og oppe i klubbhuset sitter fem kontoransatte og sysler med diverse oppgaver.

Dalens store idrettslag har et administrativt apparat som 1. divisjonsklubbene Åsane og Nest-Sotra bare kan drømme om. Mens begge de to sistnevnte klubbene måtte streve i månedsvis med å få spillerne over på proffkontrakter da de rykket opp, slipper Fyllingsdalen å tenke på det om de en dag skulle manøvrere seg ut av 2. divisjon gjennom den rette enden. Her regnes spillerne som proffe allerede, i det minste på papiret. Men ikke alt kan løses gjennom godt kontorarbeid. Bjarnason skulle gjerne sett mer lidenskap hos fyllingsdølene.

- De som har brukt 20 år som frivillige i Fyllingen, bryr seg kanskje ikke så mye om FK Fyllingsdalen. Mange gjør en kjempejobb, men en så stor klubb trenger mange flere. Det er noe vi må bygge opp, vi kan ikke forvente at folk stiller seg bak oss uansett , sier treneren.

— Når det gjelder de harde verdiene som anlegg, økonomi og organisasjon, har vi lyktes godt etter sammenslåingen. Så finnes det en del myke verdier som ikke går an å måle på samme måte, men som er viktige og kan undervurderes. De som går på historie, følelser, miljø og identitet. Der har vi foreløpig ikke lyktes like godt. For få bryr seg, innser Hellevik.

Gir styret skylden

En som lenge brydde seg, er Kjetil Knutsen. Han var hovedtrener i FK Fyllingsdalens to første leveår, men fikk sparken etter fjerdeplassen i 2013. Knutsen hadde tidligere vært trener for Fyllingen og var sterkt involvert i selve sammenslåingsprosessen. Den nåværende Åsane-treneren mener styret fra den første tiden har skylden for at FK Fyllingsdalen har fått en trang fødsel.

— Den dag i dag mener jeg det er helt riktig at klubbene ble slått sammen. Men de første årene manglet klubben retning. Styret og ledelsen var fraværende, de hadde ikke innblikk og kunnskap om hva som kreves. Etter min mening er det den største årsaken til at klubben er der den er i dag, sier Knutsen.

Trond Leganger, styreleder i FK Fyllingsdalen fra oppstarten og frem til for et par måneder siden, svarer slik på kritikken:

— Kjetil får mene det han mener, og jeg er glad på hans vegne for at han nå lykkes i Åsane. Jeg føler styret i FK Fyllingsdalen har gjort jobben sin, men ting tar ofte lengre tid enn man tror, sier Leganger, som nå er leder av valgkomiteen i Fyllingsdalen.

Vant junior-NM

Knutsen mener at det sportslige apparatet i Fyllingsdalen likevel klarte å bygge opp et bra grunnlag i løpet av klubbens to første år.

— Vi rundt A-laget jobbet hardt for å utvikle toppfotballkulturen i hele klubben, og vi utarbeidet en sportsplan som skulle være styrende for klubbens videre utvikling. Vi hadde noen tøffe prosesser i spillergruppen. Her var vi på god vei til å rydde opp. Det var tross alt denne gruppen som ble juniornorgesmestere i 2013. Men samtidig med meg forsvant også hele det sportslige apparatet, og kunnskapen vi hadde om enkeltspillere og gruppen. Jeg forstår godt at det har vært krevende for Olli (nåværende hovedtrener Olafur Bjarnason) å komme inn, sier Knutsen.

Uansett ser han håp for fyllingsdølene.

— Det er for tidlig å konkludere for FK Fyllingsdalen. Husk at klubben bare er i sin spede begynnelse. Klarer de å foredle alle talentene og utvikle en toppfotballkultur, kan Fyllingsdalen bli en del av toppfotballen i Norge i fremtiden.

- Alvorlig situasjon

Heller ikke i dag er det helsvart på Varden. Halve juniorlaget som vant NM for to år siden er sendt videre til et høyere nivå enn Fyllingsdalen er på. Veldig mye, påpeker Frank Hellevik, har gått som man håpet etter sammenslåingen.

— Det er ingen tvil om at det har vært en kjempesuksess å slå klubbene sammen. Det er bare tull å tro at det hadde vært bedre hvis vi ikke hadde gjort det. Vi er strålende fornøyde med hvordan klubben ser ut totalt sett, med gutter og jenter og spillerutvikling. Problemet er at flaggskipet, A-laget for herrer, ikke har lyktes, sier den daglige lederen.

Han avkrefter at de har vurdert å kvitte seg med treneren, og sier at klubben jobber tålmodig videre.

— Ikke alle sammenslåinger går smertefritt med en gang. Samtidig vet vi at klokkene ringer nå. Vi kan ikke finne på å rykke ned, det vil sette oss kraftig tilbake. Kan man kalle fotball alvorlig, er situasjonen det for oss akkurat nå.