Første gang Tottenham og Arsenal møttes var i 1887. Likevel har et Nord-London-derby kanskje aldri vært viktigere enn det som kommer nå

Kampene mellom de to gigantene har alltid vært avgjørende for supporterne. Nå kan det også være avgjørende for Premier League. «Alle» venter fortsatt på at lederlaget Leicester skal sprekke i innspurten. De to nærmeste på tabellen er nettopp de to som møtes på White Hart Lane.

For supporterne er det enkelt. Prioriteringen er todelt. Det viktigste er at eget lag har suksess. Nesten like viktig er det at rivalen ikke har det. For managerne er det verre. Begge har opplevd tilbakeslag siste uka.

Jeg var selv på Boleyn Ground onsdag kveld der Tottenham tapte terreng og ble sendt hjem med 0-1. Lenger nord i byen måtte Arsene Wenger se sitt eget lag tape for andre gang på kun tre dager. Det er likevel historie. Kampen som venter nå er et plaster som kan lege alle sår hvis den ender med tre poeng.

Flere spillere som har spilt i disse oppgjørene, forteller historier om hvordan fansen hilser dem på vei inn til stadion når de kommer i bussen, og om sesongens høyeste brøl idet de entrer banen. Selv for verdens mest erfarne spillere blir disse oppgjørene noe helt, helt spesielt.

Fotballekspert Lars Tjærnås

Det er en kamp som tåler sammenligning med de mest prestisjefylte oppgjørene alle andre steder på kloden.De møtes likevel med et ulikt utgangspunkt. Selv om Tottenham er tre poeng foran Arsenal på tabellen, er det på mange måter likevel sistnevnte som har mest å forsvare. Det handler om forventninger.

Før sesongen var det mange som mente at det var en «nå-eller-aldri-sesong» for Arsene Wenger. Slik sesongen er blitt, er den påstanden enda mer gyldig.

Når Chelsea snublet allerede fra start, og begge Manchester-klubbene har vært ustabile, er det uuttalte spørsmålet: «Hvis Wenger og Arsenal ikke engang greier å vinne denne utgaven av Premier League, når skal de da greie det?»

Han blir selvsagt også minnet på at de både i 2008, 2011 og 2014 ledet ligaen rundt dette tidspunktet, for så å bryte sammen. Nå har de ikke vunnet siden de slo Leicester 14 februar.

For Mauricio Pocchetino og Tottenham er alt enklere. Ingen, selv ikke de aller største optimistene, hadde før sesongen drømt om å vinne ligaen. Målet var å ende topp fire, og kvalifisere seg til Champions League. Selv det virket i overkant ambisiøst for mange. Så er det selvsagt sånn at med medgang justeres ambisjonene.

Likevel påstår jeg at Spurs kan spille kampen med mer senkede skuldre enn bortelaget. Det teller, men det er likevel andre faktorer som teller mer.

Kondisjonslaget Tottenham

Da de møttes i november viste målinger at Tottenhams spillere totalt løp nesten en mil lenger enn Arsenal i løpet av 90 minutter.

Det er forbløffende tall, men mindre overraskende av at de følges opp av tilsvarende målinger fra mange andre kamper der Pocchetinos lag har gjort det samme.

Hans strategi lørdag er enkel å definere. Han vil ikke la motstanderen få fred et tidel til å gjøre det de elsker mest av alt: Styre spillet.

Vær helt sikker på en ting: Du kommer til å få se Tottenham gjøre alt for å stresse Arsenals oppbyggende spill ved å «omringe ballen» ilange perioder høyt i banen.

Det siste han ønsker er at Arsenal får ro til å diktere kampen, tid nok til å la hans egne spillere være et halvt sekund for sent til å erobre ball, selvtillit nok til å tvinge Spurs bakover på banen.

Wengers mottrekk er like forutsigbart. Han kommer til å gjøre som han har gjort i 20 år i Arsenal: Spille sin egen fotball. Ingen manager i ligaen, kanskje i hele verden, er mer prinsippfast enn franskmannen. Virker ikke medisinen, forsøker han å gi pasienten mer av det samme framfor å skrive ut en ny resept.

Spørsmålene blir heller om han får fart på enkelte av nøkkelspillerne som har virket sliten de siste kampene, og som han er totalt avhengig av. Alexis Sanchez, Aaron Ramsey, Mesut Özil og Olivier Giroud er nøkkelspillere som må fungere skal tre poeng bli med bussen den korte veien hjem. Dessuten er det naturligvis viktig, kanskje kampavgjørende, at Peter Cech blir spilleklar.

Statistikken er på hjemmelagets side. Arsenal har kun vunnet her en gang på de siste syv kampene. Betyr det noe? Trolig ikke. Dette er kampen som uansett lever sitt eget liv. Sitt eget vidunderlige liv.