I et åpent intervju med VGs Mads A. Andersen forteller Nils Arne Eggen om familiedødsfall, ensomhet og livet som fotballtrener.
Hele intervjuet kan du se på VG.
På to år mistet den folkekjære treneren både kona og sønnen. I intervjuet sier han at dødsfallene ligner hverandre, selv om omstendighetene var forskjellige.
Syke
– Begge ble alvorlig syke. Knut Torbjørn fikk en alvorlig mental sykdom som endte med døden. Samme med Karin, hun fikk kreft, og det endte også med døden, sier Eggen.
I sønnens begravelse holdt Eggen tale, hvor han blant annet ytret følgende ord om sønnens langvarige kamp mot sykdommen: «Angsten for å leve var større enn angsten for å dø».
– Det er så nær sannheten du kan komme når det gjelder hans opplevelser. Når det stod på som verst, beskrev han det som at hodet forsvant, sier Eggen.
Selv om sorgen ofte har vært tung, har Eggen klart å kanalisere følelsene til noe positivt.
– Det hender jeg fortsatt diskuterer fotball med Knut Torbjørn. Vi lever jo alle i våre dagdrømmer og nattdrømmer, sier Eggen.
Roper fortsatt på kona
– Når jeg mangler noe, tar jeg meg selv i å fortsatt rope på Karin, sier Eggen.
Det har gått drøye to og et halvt år siden kona, Karin Pauline Eggen, døde av kreft. På den tiden hadde paret vært gift i 53 år. Han erkjenner at savnet er stort.
– Du savner liksom noen som er der. Hun var jo ikke noe annet sted enn hjemme, sier han.
Særlig satte Eggen pris på konas evne til å beholde normaliteten i hverdagen.
– Hun hadde en enestående evne til å få meg til å holde begge føttene på jorda, sier Eggen.
På spørsmål om han føler seg ensom i blant, svarer han følgende:
– Det er interessant at du spør om det. Jeg har jo alltid vært omgitt av folk. Samtidig liker jeg å være alene. Men diskusjonene blir jo litt ensformige når man er alene, så jeg prøver å unngå å bli en einstøing, sier han.