Ons Jabeur smilte fra øre til øre. Det var minutter siden karrierens største triumf, turneringen Madrid Open.

Så ble hun overrakt en champagneflaske. Men Jabeur nektet å ta den imot. Motstanderen måpte og så forvirret ut.

Forklaringen hennes var enkel: – Jeg er muslim.

Øyeblikket viste 27-åringens verdier. Men det viste også i hvilken grad hun skiller seg ut i tennis-sirkuset.

For ingen arabiske kvinner har tidligere klart det tunisiske Ons Jabeur nå oppnår: Hun kan vinne Wimbledon lørdag om hun slår Jelena Rybakina i finalen.

Da vil hun oppfylle en ett år gammel spådom. Og sette på plass dem som hater hvordan hun kler seg på banen.

Reaksjoner på tennis-antrekkene

I starten av 2020 var Ons Jabeur på en relativt anonym 81. plass på rankingen. Men så stormet hun frem, og er nå nummer to (bak Iga Swiatek).

Den nye stjernen er en pionér. Hun har skrevet historie, slag for slag, turnering for turnering.

Mange er fascinert av tennisstjernens bakgrunn. Selv understreker hun at hjemlandets kultur ikke har vært en ulempe.

– Vi er faktisk veldig åpensinnede i Tunisia, og vi støtter kvinner til å oppnå ting innenfor sport eller andre områder, så jeg er veldig stolt, sa hun til Al Jazeera i 2020.

Tunisia er kanskje ikke det mange tror, var poenget. Det er selvfølgelig stor forskjell mellom arabiske land. Men som mange andre idrettsstjerner, får Jabeur også uhyggelige tilbakemeldinger.

Hun har snakket om hetsen hun får for tennis-antrekkene sine, som på ingen måte skiller seg fra konkurrentenes. Men Jabeur nekter å la seg kneble. Hun ignorerer haterne.

Ons Jabeur beseiret venninnen Tatjana Maria fra Tyskland i semifinalen. Etterpå insisterte tunisieren på at publikum også skulle hylle motstanderen. Foto: Toby Melville, Reuters/NTB

– Et forbilde

Og Jabeur omfavner dem som viser henne kjærlighet. Hun uttrykker alltid takknemlighet for støtten fra hjemlandet. Og den er ikke snau.

27-åringen er blitt en folkehelt. Hun elsker å inspirere, være den som viser små barn at de kan få til noe her i verden, uansett hvor de kommer fra.

– Betydningen hennes tror jeg er enorm. Marokko hadde et par herrespillere for 20 år siden (bla. Younes El Aynaoui, journ.anm.) som var veldig gode. Men på damesiden har det vært veldig tynt fra denne regionen. Jabeur er et forbilde for alle, kanskje særlig unge jenter. Det er helt fantastisk, sier Eurosport-kommentator Ola Bentzen.

«Lykkeministeren»

I Tunisia kalles hun bare «lykkeministeren».

For når Ons Jabeur står på en tennisbane, skal hun ikke bare vinne, men også underholde.

Som i Wimbledon-semifinalen torsdag, da en ball var på vei forbi henne: Jabeur var vendt nesten helt feil vei, men med et håndledd mykt som gelé klarte hun å smelle ballen tilbake – og utagbart i motsatt hjørne av banen. Publikum gispet. – Det slaget bør være umulig, sa den engelske kommentatoren.

Sånn spiller Ons Jabeur tennis. Helt siden barndommen er hun blitt sammenlignet med Roger Federer for sin alt annet enn kjedelige spillestil.

Jabeur skiller seg ut blant andre stjerner på kvinnesiden de siste 20-årene. Spillere som Williams-søstrene og Marija Sjarapova har vunnet mer på ren kraft.

– Jabeur er motsatt. Som Federer varierer hun mye mellom mange forskjellige slag. Hun er veldig kreativ og flink til å finne slag ut fra situasjonen, sier Bentzen.

Ons Jabeur er kjent for sin blide og åpenhjertige stil i intervjuer og på pressekonferanser. – Hun virker som en raus, glad og fantastisk person, sier Ola Bentzen i Eurosport. Foto: Reuters

Spådommen

Kanskje er det hennes helt spesielle talent. Eller noe iboende i henne. Men Ons Jabeur har alltid drømt stort. Helt siden oppveksten i kystbyen Ksar Hellal, der moren fraktet henne rundt så hun kunne spille på de hotellbanene som slapp henne til.

– Jeg skal drikke kaffe på Roland Garros, lovet hun moren som tiåring. Nå til dags hevder hun seg på det legendariske, franske tennisanlegget.

Hun fikk, utrolig nok, rett. Skjønt, det kunne ingen andre ane der og da. Folk mente hun var stor i kjeften. De lo av henne. Men sånne mennesker har Ons Jabeur motbevist hele livet.

Så hvorfor ikke fortsette med hårete mål? Da hun røk ut av Wimbledon i kvartfinalen i fjor, sa hun til sin mentaltrener: – Jeg kommer tilbake for å vinne tittelen.

Ett år senere ser det mindre og mindre ut som en tøysete kommentar, og mer og mer ut som en profeti.

For tunisieren kan absolutt vinne lørdagens finale mot Jelena Rybakina. Og gjør hun det, handler det om så mye mer enn bare henne.

– Jeg ser meg selv som om jeg er på et oppdrag, har Jabeur uttalt.

– Jeg valgte å gjøre dette. Jeg valgte å inspirere folk. Jeg valgte å være personen jeg er.

KILDE: The Guardian, Al Jazeera, Tennis365.com, France 24, Eurosport, New York Times