– Jeg føler jeg har levd som en asket, men det er fordi jeg har gjort alt for å få orden på hamstringen. Det har ikke vært tøft, men absolutt utfordrende. Men det er en del av gamet og jeg trives med på det. Når jeg står her på sånne dager og vinner skirenn, kunne jeg levd som en asket lenge, sier Klæbo til VG og smiler fornøyd i den finske kulden.
Han var totalt overlegen på 10 kilometer klassisk lørdag – akkurat som han var på sprinten dagen før. Nå står han med rekordmange 50 verdenscup-seirer.
Det er ikke lenge siden Klæbo fryktet sesongen kunne ryke og uttalte at han «ble overrasket om han vant skirenn» før jul. Siden juli har han slitt med en skade i baksiden av låret som har gjort at han har måttet trene mye alternativt.
Og på de mest ekstreme dagene, som på Beitostølen under nasjonal åpning sist uke hvor han vant to av to renn, har han dedikert nærmest hvert sekund til å få orden på skaden.
– Jeg har startet dager med behandling, gått ut på en økt, så skirenn, ny behandling, så andre økt, deretter lagt meg. Det har vært mye frem og tilbake, og mange timer på behandlingsbenken. Samtidig trives jeg med det.
– Når var sist du gjorde noe gøy?
– Jeg har heldigvis stort sett med meg PlayStation og spiller litt med kompiser, det er artig. Men det er jo ingenting som å vinne skirenn, det er det artigste jeg vet. Da får vi vente til våren med å finne på de sosiale tingene.
– Da blir det fest?
– Da kan det bli fest, helt klart, svarer Klæbo og ler.
Det ble satt i gang helt spesielle tiltak rundt skaden. Trønderen sørget for at den amerikanske fysioterapeuten Megan Stowe fløy til Europa for å hjelpe ham. Ellers har både kjæresten Pernille Døsvik og trener-morfar Kåre Høsflot kommet på besøk under treningsleir.
Men den som har levd tettest på, er far og manager Haakon Klæbo. I forbindelse med den private høydetreningen, har far og sønn Klæbo delt 26 dager i amerikanske Utah og 24 dager i italienske Livigno.
– Jeg må ærlig talt si at jeg knapt har ord for det han har levert de siste ukene. Han har vært fokusert på alternativ trening, restitusjon og kosthold denne høsten. Til tross for skadeproblemer i rundt 20 uker, har han hele tiden vært motivert til å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Klæbo senior til VG.
Han mener fokuset på å utvikle seg er der 24 timer i døgnet.
– VM i Trondheim (2025) og OL i Italia (2026) er det store målet. Alt han gjør er rettet mot de målene.
Manageren innrømmer at livsstilen til sønnen er unormal og peker på de 50 døgnene sammen på tur.
– Klart det er ganske tett. Det er jo ikke normalt at en ung mann på 26 år bor uke etter uke sammen med sin far, men det har gått fint. En enorm motivasjon er motoren i alt han foretar seg. Han er sulten på suksess, og årets sesong er et steg videre mot de virkelig store målsettingene, sier faren.
Men skaden er fortsatt ikke helt borte og teamet jobber med å få stoppet all smerte.
– Det er mange rundt Johannes som har gjort og gjør en god jobb for at han skal bli kvitt smertene. Både landslagets lege og fysioterapeut har brukt mye tid med han. I tillegg har Megan Stowe brukt utallige timer på Johannes de siste tre ukene. Hun har gjort en helt fantastisk jobb. Vi er i rute, men det gjenstår masse arbeid. Vi er langt ifra i mål, sier Klæbo senior.
En beskjed som neppe hjelper på konkurrentenes nattesøvn.
PS: Klæbo og resten av langrennsgutta skal gå jaktstart i Ruka søndag 13.30. Rennet sendes på TV 3. Kvinnenes jaktstart starter 12.00 på samme kanal.
Weng brøt ut i tårer: – Jeg skjønner det ikke selv