Eliteserieklubbene permitterte over 600 ansatte og «navet» for 14 millioner kroner i fjor.
Det viser tall VG har fått fra NAV, som i skrivende stund har utbetalt 8 076 360 693 – altså åtte milliarder – kroner til virksomheter som har søkt lønnskompensasjon for sine permitterte ansatte som følge av pandemien.
I tillegg til NAV-kompensasjon, ble eliteserieklubbene tilgodesett 145 millioner kroner for tapte inntekter gjennom statens krisepakker.
I snitt ble hver klubb kompensert 10 millioner kroner i 2020, et år som endte med et samlet Eliteserie-overskudd på over 100 millioner kroner.
Molde, som gjennom spill i Europa leverte et gigantoverskudd, ville tidligere i sommer ikke ut med hvor mye de fikk i lønnskompensasjon. VGs tall viser at det dreier som om rundt 650.000 kroner for klubb og AS.
Kommentar til tabellen: Totalt 14,0 millioner kroner fordelt på 614 arbeidsforhold.
Bodø/Glimt var eneste klubb i øverste divisjon uten permitteringer.
– Vi ville ikke benytte oss av støtteordninger siden situasjonen ikke var kritisk for vår drift, sier Glimt-leder Frode Thomassen.
I Vålerenga (Elite og AS) ble 47 arbeidsforhold innvilget lønnskompensasjon, på til sammen 1,4 millioner kroner fra NAV.
– Kunne man, som Bodø/Glimt, latt være å permittere, eller ville det vært uforsvarlig?
– Vålerenga betaler skatter og avgifter som alle andre næringslivsaktører. Når vi da kommer ut for en pandemi som stopper all virksomhet, det var stor usikkerhet tilknyttet de økonomiske ringvirkningene av covid-19 og våre ordinære kontantstrømmer, var det naturlig at vi benyttet de mekanismene myndighetene la opp til ved slike uforutsette hendelser, svarer Erik Espeseth, daglig leder i Vålerenga Fotball AS.
– Det var derfor helt naturlig for oss å permittere ansatte helt eller delvis i en periode, legger han til.
Tar man med Vålerenga Fotball - altså bredden, damelaget og deler av utviklingsavdelingen - runder man 100 permitteringer i Oslo-klubben. Men Espeseth påpeker at det er en egen klubb med en egen økonomi.
Både Glimt og Vålerenga landet til slutt svært stødig. Oslo-klubben med et overskudd på 9,9 mill. før skatt, selv uten et et budsjettert driftstilskudd fra eier Tor Olav Trøim på 14 millioner.
Glimt leverte 22 millioner i pluss.
Cato Haug, styreleder i toppklubbenes interesseorganisasjon Norsk Toppfotball, mener man har blitt kompensert fornuftig - både med lønnskompensasjon fra NAV og krisepakker fra staten.
– Det har vært nødvendig. I tillegg til kompensasjon iverksatte klubbene tiltak tidlig og de har også vært nøkterne. Summen gjør at man kommer ut på en tilfredstillende måte, sier han.
Videresalgene av Sander Berge og Chidera Ejuke har fått mye av æren for Vålerengas solide resultat. Espeseth peker også på klubbens sportslige prestasjon, spillerlogistikk, streng kostnadskontroll, lojale sesongkort- og samarbeidspartnere og coronakompensasjon.
I Bodø/Glimt så man at det kunne ha stor verdi å holde hjulene i gang mens usikkerheten var stor.
– Spillere og ansatte tok lønnskutt på 20 prosent i én måned for å redusere risikoen, og det fikk de tilbake i november igjen. Vi sto gjennom det sammen, sier Thomassen.
Selv om Glimt var eneste klubb som ikke fikk lønnshjelp, ble klubben kraftig kritisert for et annet valg: Klubben reiste på treningsleir til Spania i vinter.
– Vi tar egne valg. Det er noe som kjennetegner Glimt. Det å reise til Spania var et sånt valg. Men det skal være innenfor lover og regler. Permitteringer var også helt lovlig å bruke for de klubbene som valgte det, sier Thomassen.