Ut med sterkt mislikte Louis van Gaal, inn med karismatiske Jose Mourinho. Store spillere inn portene for enda større penger.

Det var mange grunner for Manchester Uniteds supportere til å se fram mot sesongen med forventninger om gode tideri vente denne sommeren. Det kan det fortsatt bli, men sesongen så langt har vist at å gjøre klubben som «alltid vant» til vinnere igjen er mer enn en «quick fix».

Alt så lystelig ut. August ga tre strake seiere og få bekymringer. Litt for få av oss tenkte tankene på at motstanderne Hull, Southampton og Bournemouth, med all respekt, har minimalt til felles med Bayern, Barcelona og Real Madrid. Avsløringen av at ikke alt var på stell kom brutalti neste kamp.

Byrival Manchester City var tryggere med ball, løp flere meter og gjorde færre feil da de møttes. Tapet var fortjent, men den tapte prestisjen sved trolig mer enn de tapte poengene. Det ble verre.De to neste kampenemot Feyenoord og Watford skal ikke en klubb som Manchester United tape.

Så enkelt. Så brutalt. De ubehagelige spørsmålene begynte å komme. Hadde Mourinho mistet magien, evnen til nesten alltid å forutse kampbildet, til å velge riktig lag og klok strategi? De fikk næring av at sjefen selv begynte å kritisereet par av spillerne sine offentlig. Kanskjevar ryktene om at han kom på kant med deler av garderoben bådei Real Madrid og Chelsea mer enn løse rykter?

Det hjalp heller ikke at han selv tilsynelatende ikke hadde funnet hverkenet system eller grunnstammeni troppenhan stolte på. Bildet av en litt rådvill tidligere «Special one» vari ferd med å feste seg hos flere.

Så har det snudd-i alle fall delvis. Nå har de spiltseks kamper uten tap,fire av dem vunnet. Likevel er det kanskjeden de ikke vant som igjen gir størst tro.

0-0 i en tøff bortekamp mot Liverpool, en kamp nesten kjemisk renset for målsjanser. Det høres ut som en «klassisk Mourinho», og det VAR en «klassisk Mourinho».

Grepene han tok etter perioden med tre tap var riktige — og helt nødvendige. Det mest kontroversielle var å sette lagets kaptein og leder på benken.

Wayne Rooney har opplevd det mange har opplevd før han. Beina hans går litt saktere, mens spillet rundt han går stadig raskere. Det er en dårlig kombinasjon. Han er ikke ferdig som-spiller. Men han er trolig ferdig med å være den spilleren som kan styre kamper-i hvert fall toppkamper.

Det andre helt nødvendige grepet var å finne en bakre firer som har fått tid til å bli kjent med hverandre. Daley Blind har noen svakheter som stopper på grunn av mangel på duellkraft, men er en meget god back. Antonio Valencia har vært strålende etterat han har fått tid til å spille seg varm som høyreback.Eric Bailly og Chris Smalling begynner å ligne på et stopperpar som kan gien av verdens aller ypperste keepere, David de Gea , den hjelpen han fortjener.

Det gjenstår likevel etpar ting før de er derManchester United skal være -helti toppen:

  • Med Zlatan som spiss er det helt nødvendig å ha midtbanespillere som tar mange løp inni 16 meteren, for svensken møter dypti banen. Paul Pogba viste mot Fenerbache hvilken trussel han er nær 16 meteren. Kan Ander Hererra slippes litt mer løs enn dethan blir nå blir de enda verre å forsvare seg mot.

  • Vingene blir pålagt et ganske stort defensivt ansvar, selv mot motstandere der de skal styre kampen. Kan defrigjøres mer offensivt, få lov til å overlate avsvaret for forsvarsspilletmer til egne backer, og «betale tilbake» med flere offensive bidrag?

Nå venter Chelsea, trolig den kampen Mourinho aller helst vil vinne, etter å ha blitt sparket derfra to ganger.Antonio Conte, som nå styrer skuta hos de blå, har også prøvd og delvis feilet så langt. De ble tidvis avkledd mot Arsenal, og tidvis utspilt mot Liverpool. Det er fryktelig tidlig ennå, men av de seks antatte topplagene møtes de to som allerede nå har mest å tape etter en start litt under pari.

To lag som har mye å tape, og to managere som vet det meste om hvordan en unngår tap.Summen av detkan lett bli en kamp som ender uten en vinner.