Kritikken mot Løfshus har vært urettferdig, overdreven og litt riktig

KOMMENTAR: Heldigvis ble ikke Vidar Løfshus fjernet som norsk landslagssjef da det stormet som verst i fjor høst.

Publisert:

OL-SUKSESS: Løperne til Vidar Løfshus presterer godt i Pyeongchang. Her er landslagssjefen utenfor den norske smøreboden etter fredagens 15-kilometer. Foto: RUNE PETTER NESS

  • Birger Løfaldli
Denne artikkelen er over to år gammel

PYEONGCHANG: Sola er i ferd med å gå ned, løpere og trenere vandrer rundt i pressesonen og forteller om suksess og skuffelser etter 15-kilometeren. Noen hundre meter unna står Vidar Løfshus. Han har vært inne i den norske smøreboden. Snart skal han ut for å teste ski.

Da Norge vant trippelt på tremila, var ikke Løfshus å se for oss journalister. Heller ikke da Ragnhild Haga og Marit Bjørgen tok gull og bronse på tikilometeren. Behovet for å sole seg i glansen av suksessen til sine løpere er ikke til stede, selv om det sikkert kunne ha endret litt på inntrykket hos mange av dem som misliker ham.

Les også

«Konflikten mellom Petter Northug og Vidar Løfshus er ikke et spill. Det er ramme alvor»

Det er flere årsaker til at Løfshus er blitt utskjelt de siste par årene. Det ene er måten han har håndtert de to dopingsakene på. Therese Johaug ble utestengt i 18 måneder, mens Martin Johnsrud Sundby fikk en straff på to måneder. Det andre er det turbulente forholdet han har hatt til utøveren som inntil nå har vært Norges største stjerne, Petter Northug.

Hatmailer og SMS-er har strømmet til landslagssjefen på grunn av konfliktene med Northug. Etter skistjernens brudd med landslaget i 2013 har kjemien vært gjennomgående dårlig.

Det har toppet seg den siste tiden, i takt med Northugs dalende prestasjoner. På slutten av fjorårsvinteren ba Northug Løfshus om å trekke seg. Denne sesongen har han fulgt opp med raljering av Løfshus på sosiale medier. Støyen mellom Northug-leiren og landslagsledelsen pågikk helt fra sesongstart og frem til OL-håpet definitivt var borte.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN

Når konflikten mellom Løfshus og Northug nå skal oppsummeres, mener jeg mye av kritikken landslagssjefen har mottatt er både urettferdig og overdreven. Det kan godt være at det var feil å vrake Northug til minitouren i Canada på slutten av fjorårssesongen. Valgene Løfshus har tatt i år er det ingen grunn til å kritisere ham for. Northug ønsket å delta under verdenscupåpningen i Ruka og i Tour de Ski. Han fikk ingen av delene.

Stempelet Løfshus har fått som arrogant mener jeg er feil. En mer tilgjengelig, åpen og ærlig landslagssjef, nesten uansett idrettsgren, er vanskelig å finne. Om han ikke haster bort til journalistene etter at norske løpere har tatt gull, svarer han på telefonen nesten uansett tidspunkt på døgnet, og uavhengig av hvilke ubehagelige spørsmål som kommer. Denne ærligheten og hans måte å svare direkte på, er sannsynligvis også en årsak til stempelet han har fått. At han flakker med blikket, og av og til smiler når han prater om alvorlige saker på TV bidrar ikke til å bedre inntrykket.

Les også

Rollene er byttet om. Nå er det Løfshus som leker seg med Northug

Etter 15-kilometeren fredag formiddag beskrev Martin Johnsrud Sundby sjefen sin som et av de staeste menneskene han vet om. Løfshus vet hva han vil, stiller store krav, men er samtidig oppriktig glad i utøverne sine. Jeg tror ham når han sier at han aller helst skulle ha hatt en Petter Northug i form på plass i Sør-Korea. Og jeg forstår hvorfor det blir konflikter når to så sterke personligheter som Løfshus og Northug har ulikt syn.

Det Løfshus kan kritiseres for er håndteringen av dopingsakene. Han er øverste leder for et lag hvor to av de største stjernene brøt dopingreglementet. Det er noe av det verste som kan skje for en toppidrettsutøver. I begge tilfeller tok skiforbundet ansvar umiddelbart. Løfshus mener fortsatt at bedre rutiner ikke kunne ha hindret de to sakene.

SKITESTING: Tre timer etter at 15-kilometeren var ferdig oppholdt Vidar Løfshus seg i OL-løypene i Pyeongchang. Landslagssjefens oppgave var å teste ski foran lørdagens kvinnestafett. Foto: RUNE PETTER NESS

Med enda bedre rutiner hadde det naturligvis vært mulig å unngå begge sakene. Landslagsledelsen kunne ha sjekket nok en gang om det var nødvendig å søke medisinsk fritak for Sundby. Med et slikt fritak, ville han ikke ha brutt regelverket. Skiforbundet kunne ha hatt enda større bevissthet rundt kjøp av medisiner i utlandet. Da ville Johaug-saken ha vært unngått. I etterkant av sakene kom det blant annet frem at flere av landslagsløperne hadde gitt blaffen i å ta antidopingkurset «Ren Utøver».

Selvsagt kunne ting ha blitt gjort bedre.

Her mener jeg Løfshus fortsatt mangler ydmykhet. Mye av kritikken han har fått for håndteringen av dopingsakene er fortjent. I dette tilfellet kan hans stahet være en hemsko.

Vidar Løfshus hadde vært lett å ofre for ledelsen i skiforbundet da det stormet som verst i fjor høst. Heldigvis ble han ikke fjernet. Selv om han har hatt sine uheldige uttalelser og burde ha håndtert dopingsakene bedre, er måten han leder det norske laget på i dag imponerende. Statusen hans blant løperne er solid. Han oppleves som en leder som bryr seg og som verner om sine utøvere når det stormer.

Les også

Måten Bjørgen svarte på i natt, lover ikke godt

Stempelet han har fått som arrogant kan vi fjerne først som sist. Raseriet fra Northug-fans bør dempes. Medaljedrysset her i Pyeongchang tyder på at Løfshus har gjort en bedre jobb enn Northug det siste året.

Med Løfshus har det norske langrennslandslaget en sterk, tydelig og ærlig sjef. Suksessen og positiviteten i Sør-Korea vil sannsynligvis sørge for at forbundets omdømmekrise snart kan avblåses.

Klarer Løfshus i etterkant av OL å skape en fornuftig dialog også med Northug, og hjelper den gamle stjernen med å finne ny motivasjon, vil det toppe en sesong hvor norsk langrenn er i ferd med å riste av seg krisen som har vart i snart to år.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Langrenn
  2. OL
  3. Vidar Løfshus
  4. Martin Johnsrud Sundby
  5. Petter Northug