Idretten er Norges største massebevegelse, og all norsk toppidrettog alle norske toppidrettsutøverestår på skuldrene til denne massebevegelsen. Likevel er mediene og norsk idrettsdebatt i stadig sterkere grad opptatt av og rettet inn mot elitenivåer og dyrking av enkeltindivider, ikke minst innen våre to største idrettsgrener, langrenn og fotball.

Grunnfjellet, røttene våre, hvor vi kommer fra og hvem og hva som har løftet oss fram, har stadig mindre interesse.

Vi to ble født som idrettsmennesker i lokale miljøer, og våre første klubber var Rognes IL og FK Vidar. Her var vi omgitt av klubbkamerater og frivillige foreldretrenere som var avgjørende for å utvikle treningsengasjement og konkurransevilje. Hele toppidrettsmiljøet i Norge har en tilsvarende bakgrunn.

Vil ditt lag møte Bjørgen og Hangeland? Send oss en liten søknad her!

Idrettsbevegelsens egenverdi

Det mest interessante med idrettsbevegelsen er imidlertid ikke at den forsyner toppidretten med talenter,at den er en rekrutteringsarena. Det mest interessantemedidrettsbevegelsen er den egenverdien den har, dens betydning i og for det norske samfunnet.

Idrett handler om overskudd, mestring og glede for hundretusener av barn og unge, og om frivillig innsats fra titusener av foreldre, søsken, tanter, onkler og besteforeldre.

Idrett handler om å delta i fellesskap, på tvers av generasjoner, sosiale forskjeller og kulturell eller etnisk bakgrunn. Derfor handler idretten om samhandling, inkludering og integrering,som er noen av de viktigste størrelsene i et egalitært velferdssamfunn.

Idrett handler om helse. Mangel på bevegelse, fysisk inaktivitet og uheldig kosthold er et økende problem for mennesker og samfunn. Idretten er et virkemiddel for en sunn folkehelse. Det er interessant å merke seg at mange av dem som legger idrettsarenaene bak seg, fortsetter med fysisk aktivitet og trening i egenregi eller på treningssentre.

Overdrevet utøverfokus

Samfunnet har så langt tatt idrettens viktigste rolle på alvor. Det gjenspeiles gjennom den norske idrettsmodellen, et spleiselag av frivillig innsats og tilførsel av ressurser gjennom den såkalte tippenøkkelen hvor overskuddet fra Norsk Tipping går uavkortet til idrett, kulturformål og frivillige organisasjoner.

Samtidigfremstilles det som atvi på toppen av idrettspyramidentaridrettens samfunnsrolle stadig mindre på alvor. I mediene har man et overdrevet fokus på utøverne i toppen, og man glemmer lett både hvor toppidrettsutøverne kommer fra og hvilken betydning grunnfjellet har. Detteledertil en voldsom egenfokusering blant toppidrettsutøverne som forplanter seg til yngre utøvere.Dette bidrar til en privatisering av utøvere og utøvelse på toppnivå,ogordningerhvorfellesskapet ikke lenger finnes. Det er vi to i mot.

Vi erderfornødt til å gå i oss selv ogsørge for at vi løfter frem og sikrer detvesentligste ved idretten; idrettenssamfunnsbetydning og de tusenvis av hverdagshelter somsjeldentblir nevnt.

Dette skal ikke leses som et innlegg i den pågående OL-debatten.Dette er en hyllest til breddeidrettens hverdagshelter fra to som er dere evig takkskyldig for gode, sunne og trygge oppvekstsvilkår og et innspill tilmediene, idrettsorganisasjonene og dets ledere og toppidrettsutøverne om at vi aldri må glemme vår bakgrunn.