For to år siden landet Anders Bardal nærmest på flatmark i Granåsen.
Nå har han brukt monsterhoppet som motivasjon de siste dagene.
– Jeg har sett igjen hoppet på video. Det er ett av de aller beste hoppene jeg har gjort i hele karrieren, sier Bardal til adressa.no.
For to år siden, under NM, kunne Steinkjer-hopperen virkelig ta i bruk uttrykket «å bunne bakken». Da smelte han til med 146 meter i Granåsen, og husker han begynte å tenke litt mot slutten av svevet.
– Det begynte å bli flatt i unnarrennet, ja. For å komme så langt, må man ha stor høyde over kulen, så jeg skjønte det kom til å bli trykk i beina i landingen. Men det gikk veldig greit å lande på den lengden, sier han — som selvfølgelig håper å kunne utnytte hjemmebanefordelen i kveld.
– Men da må jeg gjøre to gode hopp. Det fikk jeg til i Kuopio (tredejplass), men i Lahti og Falun klarte jeg bare ett godt hopp i hver konkurranse. Slikt blir det ikke topplasseringer av.
– Du vet hvem tilskuerne forventer skal levere varene..?
– Jeg vil i hvert fall gjøre alt jeg kan for å henge med i toppen og håper det kommer masse folk. Det har vært en fest de siste to årene. Men jeg vet ikke om det går an å hoppe så mye lenger enn 146 meter i den bakken der. Det var flatt, ja, gjentar Bardal med et smil.
PS! Hoppet på 146 meter er norsk bakkerekord i Granåsen, men gjelder ikke internasjonalt. Der står japanse Daiki Ito med rekorden, på "bare" 141 meter.