Det tok 35 sekunder før Molde tok ledelsen ved Fredrik Aursnes. I de neste 93 minuttene hadde de rikelig med press og sjanser, men Tromsø gikk aldri lenger ned enn knestående.

Som belønning for sin motstandsvilje tok TIL et poeng også. Tromsø-målet var fortjent nok, for en god enkeltprestasjon bør belønnes. Med sin hurtighet og sine driblinger lever kanskje målscorer Aron Sigurdarson opp til den heltestatusen han allerede har fått i lokalpressen. Var det noen bedre spillere der ute?

Trolig ikke, men som lag var Molde bedre – og klart bedre enn Tromsø, som denne gangen må nøye seg med ros for måten de sto imot på.

Sikter mot toppen

Molde viste sine ambisjoner fra første spark på ballen. De fulgte opp ledermålet med angrep etter angrep, og like viktig: Et høyt, effektivt lagpress som Tromsø ikke klarte å spille rundt. Det er ikke ofte et norsk fotballpublikum setter pris på godt forsvarsspill (slikt opplever vi helst i Spania), men faktisk strømmet det jubel ned fra tribunene når Molde rev ballen bort fra motstanderne.

Når Ole Gunnar Solskjær ikke var fornøyd med førsteomgangen, så kan det bare skyldes at kravene er langt høyere enn det vi er vant til her til lands. Hans skuffelse bør begrense seg til resultatet og det laget hans ikke klarte å senke Tromsø.

Er det en svakhet?

Det burde de ha gjort tidlig. Men de burde også ha klart å ordne et seiersmål i de 25 minuttene etter at Tromsø utlignet, så mange angrep og sjanser som de hadde.

Det er likevel for tidlig å fastslå at dette er en Molde-svakhet i år, i hvert fall ikke før det gjentar seg.

Hvis det er mulig å sammenligne medaljekandidater allerede, så kan det i hvert fall sies at Molde overbeviste like mye som Odd. Men da skal det også legges til at Rosenborg er en hvassere motstander enn Tromsø.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Molde har et forsvar som er garvet og samspilt gjennom harde e-cupkamper, de må bare klare å holde konsentrasjonen bedre enn denne gangen. Elyounoussi og Moström er kantspillere på konstant jakt etter muligheter, og Fredrik Gulbrandsen elsker hver spurt og duell.

Men midtbanen da? 20-åringene Fredrik Aursnes og Eirik Hestad holdt godt denne gangen, og Harmeet Singh er tilbake som sikring.

Gudjohnsens nærvær

Eidur Gudjohnsen? Moldes offensiv i åpningen foregikk helt uten medvirkning fra islendingen. Han var den aller siste Molde-spilleren som fikk være nær ballen, og de andre klarte seg godt uten. Betyr det at han ikke spilte noen rolle?

På ingen måte. Vi så det utover i kampen at han har beholdt sin evne til å finne posisjoner, en egenskap som vil bli enda viktigere for Molde mår medspillerne blir vant til ham.

Som det sømmer seg en 37-åring med teknikk og spilleforståelse som fremste våpen valgte Gudjohnsen å holde seg unna taklinger og hodedueller. Slikt får ungdommen ta seg av.

I stedet jogget – og noen ganger rygget – han ut i ledige rom. Så fikk de andre bruke ham hvis de ville. De burde ha villet oftere. Kanskje ble han forundret over intensiteten hos lagkameratene der de taklet, spurtet og svettet rundt ham. Men det må ha vært en glede.

Gudjohnsen ser ut til å være nettopp den spilleren Molde trenger til å systematisere alle de unge innsatsspillerne.