Etter Stefan Johansens forfriskende scoring etter bare 40 sekunder mot Island, var det som om Norge fikk det kicket som manglet i et fjernt november, den gang EM-plassen forsvant.
Denne kampen var en annen verden. En storkamp, egentlig.
Ole Kristian Selnæs var dominerende på midtbanen, debutant Jonas Svensson kokte av idrettsglede, Pål Andre Helland la skumle frispark, lagkaptein Johansen viste vilje til å lede, Adama Diomande vant alle dueller, Joshua King var både sterkere og raskere enn motstanderne. Det var morsomt, rett og slett. LES OGSÅ:
Høgmo tar et oppgjør med Kings filming: - Det er uakseptabelt
Samuelsen etter debuten: –Hadde jeg vært fornøyd med denne kampen, hadde jeg ikke nådd så langt
Dette ga oss litt av troen på landslaget tilbake
De myke verdier
Siden playoff-kampene i november har folk snakket og snakket om formasjoner og laguttak.
Men så viser det seg som nesten alltid, det viktigste i fotball er de mykere verdiene, de som ikke lar seg forklare i tallkombinasjoner: Spilleglede, full innsats, individuelle prestasjoner. Den åpnende pasningen som kommer i akkurat rett tid, akkurat passe hardt og akkurat i riktig retning til en medspiller som har skjønt det. Slik var det mye av denne Ullevaal-kvelden.
LES OGSÅ:
Alt fra 3 til 7 på børsen da Norge slo Island
Opptur for Norge: Sørloth fikset seier mot EM-klare Island
Islands triste kveld
EM-laget Island hadde verken fart eller individuelle ferdigheter på norsk nivå, og de klarte heller ikke å fjerne forskjellen ved kløktig taktisk spill.
MEN – omtrent den første gangen vi merket at det var liv i islendingene, utlignet de.
Det var en påminnelse om at det gjelder å score på sjansene sine. Og det var en ny påminnelse om at det gjerne er detaljene som avgjør fotballkamper, i dette tilfelle at Even Hovland ikke tok opp kampen mot Sverrir Ingi Ingason etter en corner.
Det smalt med en gang
Ville den norske begeistringen stå seg etter en slik smell? Det fikk vi egentlig ikke testet, for Hellands fresende frispark gjenopprettet stemningen øyeblikkelig. Pauseledelsen burte vært større enn 2-1. Mens vi ventet på fortsettelsen hadde vi nesten dårlig samvittighet for de dystre tanker vi har hatt om norsk landslagsfotball de siste årene.
De har bare ikke fått det til, og det har nesten vært synd på spillerne der de har måttet forklare de dårlige kampene. Derfor må følelsen ha vært ekstra god i førsteomgangen på Ullevaal, det var en omgang med nesten ekstatisk aktivitet i hele laget.
Med unge innbyttere som Martin Samuelsen og Alexander Sørloth i rollene fikk vi enda et mål (Sørloth), før Vegard Forren ga Island et gratis straffespark til redusering (Gylfi Sigurdsson).
Det var disse detaljene igjen. Seieren ble satt i fare, og det var kveldens eneste minus.
Island fortjener det
Går det an å si at Norge skulle vært i EM — og ikke Island? Nei, så enkelt er det ikke, og det ville vært uhøflig mot islendingene å påstå noe slikt. Men vi må si det enda en gang: Vi skulle vært i EM - og ikke Ungarn.
Men det var ikke bare taktikk og laguttak som sviktet mot Ungarn, det var enda mer sviktende innsats og respekt for oppgaven. Derfor fortjente vi ikke EM-plassen. Men det gjorde Island.
Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor Reals møkkamann, Mourinho, supporterklubben og mini-EM er blant temaene: