De 32 klubbene i eliteserien og 1. divisjon er nå blitt enige om ny fordelingsmodell for årene 2017 til 2022. Her kommer det frem hvordan markeds— og medieinntektene skal fordeles i våre øverste fotballigaer.

Toppklubbene tar nå et krafttak for å utvikle flere unge, dyktige spillere. Fra 2017 øremerkes 58,2 millioner kroner årlig til utviklingstiltak. Dette utgjør totalt 350 millioner i seksårsperioden.

— Jeg er stolt på vegne av norsk fotball at det blir en felles dugnad for å øke kvaliteten i trenerarbeidet og utviklingen av spillere, sier Leif Øverland til Bergens Tidende.

Øverland er administrerende direktør i Norsk Toppfotball (NTF), interesseorganisasjonen til de norske toppklubbene.

Mer enn lønn og spillerkjøp

Norsk fotball tilføres mer TV-penger enn noensinne fra neste år. Discovery bladde opp 2,4 milliarder kroner for rettighetene – det vil si 400 millioner kroner i året i perioden 2017 til 2022.

Leif Øverland er administrerende direktør i Norsk Toppfotball. Foto: NTB Scanpix

De norske klubbene er enige om at pengene ikke bare skal brukes på skyhøye spillerlønninger— og kjøp, slik man ser for eksempel i engelsk Premier League.En solid sum skal hvert år gå til å avle frem en ny Ødegaard, Sørloth og Samuelsen.

— Vi skal bruke pengene smartere enn andre ligaer. Derfor er satsing på trenerne og spillerutvikling så viktig for Tippeligaen og Obos-ligaen, sier Øverland.

Glede i klubbene

Styreleder i Rosenborg, Ivar Koteng, er godt fornøyd med den nye modellen.

— I prinsippet er fordelingen lik som før - det nye er at all vekst i inntektene går til utvikling. Dette er veldig gledelig, og det var stor enighet blant klubbene om at dette var riktig å gjøre. Vi må satse på dette, sier Koteng.

- Det var stor enighet blant klubbene, sier Rosenborgs styreleder Ivar Koteng. Foto: JENS PETTER SØRAA

Strømsgodset-leder Erik Espeseth er av samme oppfatning.— Dette er en meget god fordelingsavtale, både for de store og de mindre klubbene. Det er svært viktig at vi satser knallhardt på utvikling, og disse pengene vil også komme breddeklubbene til gode i form av trenerressurser, sier Espeseth.

En talentklubb som Sogndal vil ikke miste utviklingspenger ved eventuelle nedrykk.

— Det gir oss en langsiktighet, og det er virkelig bra. Både for norsk fotball og for Sogndal er denne modellen god. Det økte fokuset på utvikling gjør at Sogndal som klubb og Fosshaugane Campus kan utvikles videre, sier daglig leder Egil Mundal.

Eget klassifiseringssystem

Utviklingspotten vil fordele seg slik:

  • 35 millioner til klubbene : Pengene øremerkes til spiller- og trenerutvikling. Det vil til høsten bli utarbeidet et klassifiseringssystem der klubbene rangeres. Deretter fordeles midlene på bakgrunn av rangeringen. Fordeling vil være på tvers av ligaene, slik at en klubb i 1. divisjon som satser på utviklingsarbeid vil belønnes i større grad enn i dag.

  • 17,2 millioner i felles utviklingstiltak : Midler satt av til forskning, utvikling og prestasjonsbistand (Toppfotballsenteret), klassifiseringssystem, G16-serie osv.

  • 6 millioner i prestasjonsbistand : Klubbene som skal spille kvalifisering til Champions League og Europaligaen mottar 2 mill. hver i støtte. Det utbetales dermed 8 mill. Det forutsettes at én klubb kvalifiserer seg årlig, og da tilbakebetales støtten på 2 mill.

Seriemesteren får 20 prosent

Fordelingsmodellen mellom klubbene er delt i tre kategorier. Utvikling ligger fast hvert år med 58,2 millioner. Ellers blir pengene fordelt ut fra resultat/tabellplassering og kommersiell side (medieomtale, tilskuertall og seertall).

I eliteserien skal tabellplasseringspengene fordeles slik: Halvparten fordeles likt mellom alle klubbene, mens de andre 50 prosentene fordeles etter plassering. Seriemesteren vil stikke av med 20 prosent av pengene, mens de som ender sist på tabellen bare får 2,5 prosent av potten.

Utviklingspotten fordeles på tvers av eliteserien og 1. divisjon. De to andre store pottene, resultat og kommersiell, fordeles med 81 prosent til eliteserien og 19 prosent til 1. divisjon.