Det både gleder og smerter mitt Brann-hjerte at Eirik Birkelund ikke får fornyet kontrakt med Brann. Det vil si, det gleder meg ikke at Birkelund forsvinner, men det gleder at Rune Soltvedt har startet den helt nødvendige opprydningen av Brann-stallen.

Per dags dato er Brann ikke gode nok. De er en soleklar bunnkandidat i kommende års eliteserie. De er muligens bedre enn Start, men opp til trygg grunn, der lag som Haugesund, Aalesund og Bodø/Glimt befinner seg, er avstanden stor. Altfor stor.

Omtrent hvert eneste poeng som Brann sikret seg i år har de slitt seg til. Bortsett fra i hjemmekampene mot Ranheim, Hønefoss og Fredrikstad, satt vi konstant med hjertet i halsen. Poengene satt usedvanlig langt inne, og de kom på tross av, ikke på grunn av, godt spill. At de i det hele tatt vant borte mot Åsane og hjemme mot Kristiansund, at de to ganger sikret seg uavgjort mot Bærum, fremstår i ettertid som et mysterium. Under normale omstendigheter hadde det blitt null.

Den vanskelige sesongen ble toppet med to pinlige tap mot Nest-Sotra og Hødd. Da var opprykket sikret, men Brann fikk i de kampene ettertrykkelig bevist at holdningene ikke er som de skal være, og de fikk bevist at stallen ikke er sterk nok. Med en solid fest i beina, og uten Demidov og Nilsen på laget, var Brann ikke annet enn en ytterst svakt Obos-lag.

Treningsmengden må økes

Brann må forsterkes betydelig. Stiller Brann til serieåpningen med samme lag som spilte uavgjort på hjemmebane mot Bærum, kommer Brann til å bli det Mjøndalen var i år, en kasteball, et ekstremt lett bytt for temposterke lag som Molde, Rosenborg og Strømsgodset.

Brann er ikke i nærheten av å være der de skal være.

I tillegg til at stallen må forsterkes, må treningsmengden økes, og holdningene må bedres. Det vet alle som følger Brann tett. Derfor er det rart at de kvitter seg med Birkelund. Han står for en treningskultur som Brann hadde trengt. Han har en toppidrettsmanns holdninger til det han driver med. Det er ikke bare det at han er litt mer treningsivrig enn alle de andre, men han er også en av dem som har forstått at det å være profesjonell idrettsutøver krever forsakelse.

I motsetning til en del andre på Brann. At Lars Arne Nilsen var nødt til å legge ned et totalt alkoholforbud for spillerne, forteller oss at det ikke er alle i spillergruppen som har forstått at toppidrett og alkohol ikke hører sammen.

Det blir spennende å se hva som skjer mellom nå og 12. mars. For noe, ganske mye faktisk, må skje med Brann-stallen. Ankommer de seriestart medet håp at om at ting skal gå seg til etter hvert, blir det en ny krevende sesong.