LILLEHAMMER: Eldar Rønning, Chris Jespersen og Martin Johnsrud Sundby er de tre på landslaget som har barn.
I helgen jakter de på gode plasseringer i verdenscupen på Lillehammer. Da glemmer de alt og alle rundt seg. Da handler det om fokus og prestasjon.
På hotellrommet litt senere, og i alle fall når de er lenge borte hjemmefra, kommer den dårlige samvittigheten gnagende.
De er ikke alene om det. Foreldre som reiser mye, opplever det samme og som trioen understreker: Denne livsstilen er frivillig.
Langrenn er blitt et yrke som man kan ha lenge. For mange gir den gode inntekter, og i alle fall en friere hverdag deler av året. Derfor blir det mer og mer vanlig at toppidrettsutøvere har barn. Men den følelsen av at de gjerne skulle vært mer sammen med familien er det ikke lett å løpe fra, uansett hvor fort de løper.
Vil gjerne følge opp mer
— Jeg føler at jeg har dårlig samvittighet overfor mine egne barn. Jeg husker selv jeg hadde en far og mor som var med oss på alt. Jeg har lyst til å være en slik forelder selv, sier Eldar Rønning.
Trønderen er pappa til to barn på 5 og 2,5 år.
— Datteren min begynner på skolen neste år, og det blir ekstra krevende.
Rønning er svært bevisst på at de tre der hjemme i Trondheim utgjør en viktig rolle i hans karrière. Uten konas støtte, kunne han ikke holdt på med samlinger og konkurranser i inn- og utland.
— Jeg sier det ikke så ofte til ofte til ungene mine og fruen, men jeg vet hvor viktig de er for meg.
Foreldrene på landslaget tar gjerne en prat om utfordringen og gleden ved barn når de har tid sammen.
— Ja, vi snakker mye om det. Vi har like dårlig samvittighet alle tre når vi sitter og forteller at hvor flinke ungene våre er, og viser bilder, ler Rønning.
Han påstår at det var litt letter å takle situasjonen da han "bare hadde dame".
Snakker på Skype
Hans bedre halvdel, Laila Selbæk Rønning, merker at mannen synes det er tøft å kombinere jobben med farsrollen.
— Jeg ser på ham at han synes det blir verre og verre å reise bort, men vi snakker med ham hver eneste dag på Skype og FaceTime. Ungene våre er vokst opp med en far som er på reisefot. For dem er det vanlig, men jo eldre de blir spør de mer etter ham. Hvor er pappa – og når kommer pappa hjem? Hvis jeg er streng, vil de at pappa skal komme med det samme. Han er hjemme så lite at han sier ja til alt, ler kona.
Hun har ingen ting imot å si at hun må være den strenge.
— For ham er det å være på guttetur å være borte. Det er drømmelivet for en mann, de får i pose og sekk. Da må de bare bestemme seg for at det skal gå bra.
Tar igjen det tapte
Alle tre er bevisst på at de der hjemme tar hovedoppgaven i familien.
– Men jeg bidrar mye når jeg er hjemme, med bringing og henting i barnehagen, og oppfølging så mye som mulig, sier Chris Jespersen.
Han er pappa til vesle Tirill på to år.
Martin Johnsrud Sundby er skjønt enig.
– Ledig tid prioriteres familien. De kommer først, sier løperen fra Røa.
Han er som de andre svært takknemlig for dem som tar hovedansvaret, for uten forståelsesfulle samboere og koner, hadde det ikke vært mulig å ha denne jobben. Gjengen er enkelte år borte opp mot 200 dager i året.– Jeg vil si at det jeg får til, er en familieseier, sier 30-åringen, som vant verdenscupen sammenlagt siste sesong.
Pappaen til Markus på to år, synes det er stort at samboer Marieke Heggeland er villig til å bidra så mye for at han skal leve ut drømmene sine.
— Han har aldri lyst til å reise. Jeg må sende veldig mange bilder og video på telefonen når han er borte, og det blir mange samtaler mellom oss. Vi er også på FaceTime, men noen ganger er han så langt borte at det ikke er mulig, forklarer samboeren.
Skyping og savn
Chris Jespersen holder kontakt med familien via Skype. Da får han se hva datteren gjør og kan småprate med henne.
– Jeg er nok på Skype mest for min egen del. Det demper noe av savnet, sier løperen fra Korlevoll.
Hans samboer er Liv-Miriam Nordtømme, som han ble kjent med da de var på juniorlandslaget.– Jeg har valgt et spesielt yrke, sier Jespersen.
— Den faste setningen når Chris tar på seg treningsklærne er «Ikke dra, pappa!», sier samboeren.
Datteren vil helst ha ham hjemme.
— Han synes det er ekkelt å være lenge borte fra oss, forteller Nordtømme, som styrer det aller meste i huset.
— Han synes ikke det er noe artig i denne perioden. Chris kom hjem fra Kuusamo sent mandag kveld, og reiste onsdag. Da jeg spurte når han kommer tilbake, svarte han:
— «Kan hende dere ikke ser meg før 22. desember.» Vi tar det heldigvis igjen vår og sommer. Da er han mer hjemme enn andre mannfolk.
Ikke uvanlig med skyldfølelse
Anne Marthe Pensgaard, som er fagansvarlig i idrettspsykologi på Olympiatoppen, mener at det kan gi positive utslag å fortsette karrièren etter at man har barn.
– Det er fint å ha familie, for da får utøverne litt andre ting å bry seg om. Mentalt kan det være friskt og godt å skifte fokus. I tillegg er det ingen som bryr seg om prestasjonene. Ungene er like glad i pappa eller mamma selv om de ikke lykkes.
– Kan det være en ulempe å ha barn når man er toppidrettsutøver?
– Det kan føre til at utøverne sliter med skyldfølelse, fordi de er mye borte. Derfor er det viktig å ha riktig kone og støtteapparat, som besteforeldre. De som er på hjemmebanen spiller en stor rolle for om en utøver skal prestere eller ikke.
Ordknapp Northug tror toppformen kommer etter nyttår
Professor: - Fullt mulig for Bjørgen å være verdens beste som 55-åring