Landskampen mot Hviterussland skulle gi Per— Mathias Høgmo svar. Det gjorde den, men ikke de rette. Det trenger likevel ikke å bety noe.
Å spille privatkamp fire dager før en viktig kamp kan være en særdeles dårlig idé. Unntaket er hvis kampen har relevans for det som er viktig. Med all respekt, det hadde kampen mot Hviterussland lite av.
Når Norge tapte mot dette ikke altfor imponerende landslaget er det lett å trekke følgende konklusjon: Laget er totalt sjanseløst mot Tyskland. Det hadde det også vært hvis fotball var logikk eller matematikk. Heldigvis er fotball, spillet der 2+2 fortsatt kan bli 5. Kampen mot regjerende verdensmester er kampen der Norge ikke har noe å tape. Legg til at en nesten samlet opinion mer eller mindre latterliggjorde innsatsen mot Hviterussland, eller snarere mangelen på den. Det kan brukes til noe veldig positivt, hvis garderobekulturen er så god som de selv hevder.
Josmiar-redaktør om trenersituasjonen:
- Mange som vil ha Høgmos hode på et fat, bør ta en grundig runde med seg selv
Tyskland kan slås
Jeg har vært i mange nok fotballgarderober til å hevde at en tropp som greier å bruke dette til å lage en "oss mot resten av verden"-kamp er en skummel gjeng. Nå må det brukes for alt det er verdt – og litt til. Greier de det har de til og med en reell mulighet til å ta poeng.
La det være klart: Tyskland er et fabelaktig lag, men de tapte poeng i tre av ti kamper på veien mot sommerens EM, to av dem tap. Det er mulig å "stjele" poeng. Men man må treffe med alt, absolutt alt, strategi og laguttak. Det siste er mer krevende enn det burde vært.
Her er laget, Høgmo!
Ørjan Nyland har pratet mer overbevisende enn han har spilt siste tiden. Rune Almenning Jarstein skal ha fått beskjed om at han står mot Tyskland.
Bakre firer blir som mot Hviterussland. Er Håvard Nordtveit frisk er han selvsagt et alternativ, men det er lenge siden han har spilt stopper og han sliter med en skade. Uansett hvem som spiller der, de må gjøre sitt livs kamp, enkelt og greit.
På midtbanen er valgene flere. Dessverre er også der få selvskrevne. Jeg ville valgt spillere med frekvens i beina og som har fersk erfaring fra gode ligaer. Ole Selnæs, Alexander Tettey og Per Ciljan Skjelbred ville vært mine tre førstevalg. Blir ikke kaptein Skjelbred klar er Stefan Johansen naturlig erstatter, og han spiller trolig uansett.
På topp spiller Joshua King i midten og Adama Diomandé til venstre. Basta. Til høyre er det mer åpent. Jeg mener Markus Henriksen må starte. Like lite som han var naturlig spiss mot Ungarn er han naturlig ving nå. Det skal han heller ikke være.
Han skal ha en fri rolle offensivt, men med oppgave å "stenge" sin side i forsvarsspillet. Kjører Norge seg fast har Martin Samuelsen et repertoar med ball som gjør at han kan skape noe på egen hånd.
Tyskland dikterer fotballkamper, de lar seg ikke diktere. Skal Norge ha sjanse til å skape en sensasjon kreves følgende:
Tette det såkalte mellomrommet, der tyskerne helst vil spille seg gjennom. Av to onder får Norge heller tillate dem rom på sidene.
Være heroiske i egen 16 meter på alt av taklinger, hodedueller og klareringer.
Kontre med enorm kraft og tempo de gangene de vinner ballen med motstander i ubalanse.
Evne å holde på ballen i såpass lange perioder at de skaffer seg "friminutt" fra presset som kommer
Vinne dødballkampen i kampen.
Klarer Høgmos utvalgte det er dette de 90 minuttene som kan snu alt for et tidvis utskjelt landslag.