I intervjusonen etter styrkedemonstrasjonen hevder han det kunne gått fortere, ned under hans personlige rekord – til 3.27-tallet. Hans personlige rekord er 3.28,32 fra OL-finalen i Tokyo.
– Hadde jeg løpt under 3.28, ville det vært stort, sier han.
– Absolutt, absolutt, svarer han konfrontert med at det høres ut som om han mener han kunne løpt raskere og oppnådd en enda bedre tid.
– 3.26 – verdensrekorden?
– Neiiiii, ikke akkurat det. Men hvis jeg virkelig legger ned en innsats, og får så god hjelp jeg kan få med teknologien som fins, tror jeg det kan bli veldig spennende, svarer han.
Han sier også at han «allerede» skal begynne å planlegge noen gode forsøk «for å løpe fort» neste år.
Arrangøren hadde ikke montert lyshare langs listen i Zürich, og for to uker siden i Lausanne sviktet den ham. Da løp han inn til årsbeste i verden med 3.29,05. Nå senket han den altså med 3/100.
Etter en liten tenkepause tilføyer han imidlertid et «men».
– Det hjelper ikke å si det, for jeg gjorde det ikke, sier han med tanke på «kunne løpt fortere».
– Men det kjentes veldig bra i alle fall. Og så er det slik at når det står på spill et trofé jeg gjerne vil vinne, er jeg ikke nødvendigvis villig til å ta en risiko ved å gå for hardt, sier han både litt selvkritisk og med fornøyd mine.
Andreas Thorkildsen (spyd) og Karsten Warholm (400 meter hekk) er de eneste nordmennene som har vunnet Diamond League-trofeet tidligere.
I et intervju med NRK påpeker han at han tidligere har tatt to annenplasser i Diamond League-finalen, siste gang i fjor da han tapte med noen hundredeler for kveldens nummer to, hans tidligere banemann Timothy Cheruiyot. Nå var han i mål hele 85/100 foran kenyaneren, som fikk 3.30,27 – bare 6/100 svakere en sin beste tid i år. Australias Oliver Hoare ble nummer tre med 3.30,59.
– Det er litt bittert at sesongen er ferdig. Jeg føler meg såpass bra. Det skal mye arbeid til for å komme i samme form til sommeren 2023, uttaler han i et intervju med NRK.
Det var satt opp en hare, Matthew Ramsden, som skulle legge opp en fart til 3,28 – og det gikk raskt helt fra start.
– Det så ut som du gikk ganske hardt?
– Ja, i starten og mot slutten. Men så safet jeg også litt. Vi hadde nok ikke veldig høy fart på et punkt der. Og det kan man ikke tillate seg hvis man skal løpe veldig fort, svarer han.
Endeløs rekke
OL-gull for 13 måneder siden, verdensrekord på 1500 meter innendørs i franske Liévin i februar, VM-sølv innendørs med coronavirus i kroppen en måned senere, to stevneseirer i Diamond League på en mile (1609 meter), VM-sølv, VM-gull, to ganger EM-gull, årsbeste i verden for to uker siden – Jakob Ingebrigtsens rekke av triumfer har vokst seg nær endeløs.
I Letzigrund stadion i Zürich torsdag kveld tok den – etter alt å dømme midlertidig – slutt. 21-åringen, som runder 22 om halvannen uke, lot ingen av konkurrentene falle for fristelsen å innbille seg at de kunne slå ham i sesongfinalen.
– Verdens i særklasse beste 1500-meterløper. Total kontroll og trygg på selv. De andre vet at de ikke kan springe fra ham, sier manager Daniel Wessfeldt til VG.
Kjæresten som støtteapparat
– Når kjente du «dette har jeg»?
– Det er vanskelig å si. Folk henger på. Men det gikk som det gikk, svarer Jakob Ingebrigtsen og smiler bredt.
– Du var best?
– Ja, jeg er fornøyd med det, svarer han.
Ingebrigtsen tok tidligere i sommer sølv i VM og gull i EM på 1500 meter. På 5000 meter vant han både VM og EM.
Han har kun med seg kjæreste og forlovede Elisabeth Asserson til Sveits som støtteapparat.
Jakob Ingebrigtsen sa på en internasjonal pressekonferanse onsdag at han har lyst til å prøve å løpe maraton.
– Fordi jeg liker å løpe, og jeg vil gjøre det også, svarte han da han ble spurt om hvorfor.
Han sa også at jakten på rekorder blir det som teller de neste årene.
Forteller om VM-frykt: – Tenker «nå dør jeg»